This is page 182 of the supplement to An Anglo-Saxon Dictionary by T. Northcote Toller (1921)

This online edition was created by the Germanic Lexicon Project.

Click here to go to the main page about Bosworth/Toller. (You can download the entire dictionary from that page.)
Click here to volunteer to correct a page of this dictionary.
Click here to search the dictionary.

This page was generated on 30 Mar 2019. The individual pages are regenerated once a week to reflect the previous week's worth of corrections, which are performed and uploaded by volunteers.

The copyright on this dictionary is expired. You are welcome to copy the data below, post it on other web sites, create derived works, or use the data in any other way you please. As a courtesy, please credit the Germanic Lexicon Project.

182 EFEN-WEROD--EFNETTAN

very worthy; condignus:--Hé þone hád mid efenwyrþum (-weorðum, v. l.) dæ-acute;dum frætwade gradum condignis ornans actibus, Bd. 3, 27; Sch. 331, 23. Hé þ-bar; bysceopsetl efenwyrðum (efenwyrðe, v. l.) dæ-acute;dum his hádes heóld episcopalem cathedram condignis gradu actibus seruat, 5, 12; Sch. 632, 3.

efen-werod. Substitute: efen-weorod, es; n. A band of comrades:--Efenwerod commanipulares, Wrt. Voc. ii. 23, 35. Cf. efen&dash-uncertain;heáp.

efen-wiht. Substitute: One of equal condition (?), fellow, associate:--Sceóte man ælmessan . . . hwílum be mannes efenwihte, hwílum be freótmen, hwílum be healffreón sometimes in the case of a man's equal (?), sometimes in that of the freedman or the half-free, Wlfst. 171, 4. Hí woldon efenwihte (-wyhton, -wyrhtan, v. ll.) beón on sæ-acute; and on lande, Chr. 972; P. 119, 11.

efen-wyrcan. Substitute: v. next word.

efen-wyrcend, es; m. A co-operator:--Adrianus wæs efenwyrcend on Godes worde Theodorus arcebiscopes Hadrianus co-operator in uerbo Dei Theodori Episcopi, Bd. 5, 20; Sch. 673, 10. [Cf. O. H. Ger. eban-wirkenti co-operans.]

efen-wyrhta. Add:--Hí woldon efenwyrhtan beón on sæ-acute; and on lande, Chr. 972; P. 119, 11. Ic gewilnode mid him tó farenne þ-bar; ic þe má emwyrhtena on þæ-acute;re þrowunge mínes wynlustes hæfde, Hml. S. 23 b, 358. Gemang þám emnwyrhtum, 97.

efen-wyrþe, -yrfeweard. v. efen-weorþ, -irfeweard: éfern. v. æ-acute;fen.

efes, efesc. Add:--Be Cilternes efese, Hrysebyrgan (cf. Hrisebeorgam margine luci Cilterni, iii. 347, 12), C. D. iv. 232, 33. Tó ðæs wudes efese, iii. 389, 27. Út of ðám wudu; of ðæs wudes efese, 390, 2. Be ðæ-acute;re æfesce . . . be efæsce, 460, 15, 18. Innan hangran; swá forð be æfise . . . be efise (æfisc, efisc, C. D. B. ii. 304), v. 184, 11, 13.

efes-drypa. v. yfes-drype.

efesian. Substitute: (1) absolute, to cut hair:--Ic efesige tondeo, Ælf. Gr. 2, 157, 9. Sceára tácen is þæt þú wecge þínne scytefinger and þone midemistan on þínre swíðran hande ymb þín heáfod swilce þú efysian wille, Tech. ii. 127, 25. (2) with acc. of person, to cut the hair of a person:--Ne efesiað eów, Deut. 14, 6. Ne gé eów ne efesion neque in rotundum attondebitis comam, Lev. 19, 27. Man ne mót hine efsian oððe besciran non tanget caput ejus novacula, Jud. 13, 5. Seó wolde efsian æ-acute;lce geáre þone sanct, Hml. S. 32, 192. (2 a) with head as object:--Wæs wel gecweden ðæt se efsigenda (efsienda, v. l.) efsode his heáfod bene dicitur: 'Tondentes tondent capita sua,' Past. 141, 3. Ðá sácerdas ne scoldon nó hiera heáfdu scieran mid scierseaxum, . . . ac hié scoldon hié efsigean (efsian, v. l.) mid sceárum, 139, 14. (3) with acc. of hair:--Sé þe on þám dæge hine baðað oððe his fex efesað, Wlfst. 212, 27. [v. N. E. D. evese.] v. be-, ge-, mis-efesian.

éfest. l. efest haste, and add:--Inn eode sóna mið oefeste (festinatione), Mk. L. R. 6, 25. Mið oefeste (-iste, R.), Lk. L. 1, 39. v. ofost.

éfestan. l. efestan, and add: I. intrans. To hasten:--Efstan properare, Wrt. Voc. ii. 67, 17. (1) of movement:--Hwider síðast ðú bútan ðínum bearne? hwider efst ðú bútan ðínum diácone?, Hml. Th. i. 418, 1. Swá efst fugel ut si avis festinet, Kent. Gl. 219. 'Oefesta (eofesta, R.) ádúne stíg' . . . And oefistade (eofestade, R.) ofstág ádúne 'festinans descende'. . . et festinans descendit, Lk. L. 19, 5, 6. Cuómon oefistande uenerunt festinantes, 2, 16. Hé férde efstende tó his discipulum, Bl. H. 249, 20. (2) referring to rapid passage of time:--Æ-acute;lc fægernes tó ende efsteþ, Bl. H. 57, 28. Þes middangeard tó ende efsteþ, 59, 26. Ætwesan efestaþ tída adesse festinant tempora, Cant. M. ad. fil. 35. Hé geseah his ágen líf dæghwámlíce tó þám ende efstan and scyndan, Guth. 14, 25. (3) of prompt action, exertion:--Líg efesteð hú hé synfullum súsle gefremede flamma festinans scelerum ulciscere causas, Dóm. L. 152. Tó gefultumiende mé oefeste (festina), Ps. Srt. 69, 2. Oefestig, Rtl. 175, 3. Efste (eftsf, MS.) contendat, Kent. Gl. 1160: An. Ox. 27, 11. Utan samod efestan concurramus, i. certemus, 1333. Oefistia festinare, Rtl. 96, 7. Þé gedafenað tó efestenne þ-bar; þú mé þíne trýwa gehealde, Hml. S. 30, 124. Tó ðæ-acute;m heistum ibodum oefistende ad altiora festinans, Mt. p. 9, 17. II. trans. with gen. To strive after, endeavour to do, undertake:--Þá gódan weorc wé ánforlátaþ . . . Uton wé nú efstan ealle mægene gódra weorca, and geornfulle beón Godes miltsa, Bl. H. 109, 9. Ic náht gehýðes hæbbe þis weorc tó begangenne, ne ic efstan ne mæg swá myccles síðfætes hider tó bringanne I have nothing convenient for doing this work, and I cannot undertake such a long journey to bring tools hither, Hml. S. 23 b, 784.

efestlíce; adv. In haste, hurriedly:--Hrædlíce &l-bar; oefestlíce per praeceps, Mt. L. 8, 32. Oefestlíce, Lk. L. 8, 33. Oefestlíce ádúne stíg festinans descende, 19, 5.

efestung, e; f. Haste:--Swá þæt nánra þinga mid æ-acute;nigre efestinge mannes hí mihton beón undón ut dissolvi tam concite nulla hominum festinatione potuissent, Gr. D. 164, 15. Mid oefestunge cum festinantia, Ps. Srt. 77, 33.

efesung. Substitute: Hair-cutting, clipping, polling:--Oefsung circinatio, Wrt. Voc. ii. 104, 7. Efesung circinnatio, 14, 29. Efesunge tonsura, An. Ox. 4174. Man geswíce higeleásra gewæ-acute;da and bismorlicra efesunga, Ll. Th. ii. 248, 10. [Ase olt ase me euesede Absalom me solde his euesunge vor two hundred sicles, A. R. 398.]

efete. Add:--Efete lacertus, Wrt. Voc. ii. 71, 16: 52, 18. Efete (-a, v. l.) lacerta, Ælfc. Gr. Z. 310, 3.

eficisc?:--Zenodotus se eficisca esne, Angl. viii. 334, 17.

efn-. For compounds with efn- v. efen-.

efnan. Take I and II separately.

efnan, I. Substitute: To even. I. to level, bring to a level with:--Ic (mead) eom weorpere (q. v. in Dict.), efne tó eorðan (lay flat on the ground) ealdne ceorl; sóna þæt onfindeð, sé þe mec féhð ongeán, þæt hé hrycge sceal hrúsan sécan, Rä. 28, 8. [v. N. E. D. even; vb. I. 2. Cf. O. H. Ger. ebanón sternere.] II. to make equal:--Ðú efnes ðá ús pares illos nobis fecisti, Mt. L. 20, 12. [v. N. E. D. even; vb. I. 5. Cf. Icel. jafna to make equal.] v. ge-efn(i)an.

efnan, II. Add:--Ic ðín bebod efnede, Ps. Th. 118, 131. Hí his bebodu efnedan custodiebant praecepta ejus, 98, 8. Þæt heó his word efnan (faciant), 102, 17. Þá þe þíne æ-acute; efnan nellað contra legem agentes, 70, 3: 88, 27. Dómas efnan judicium custodire, 105, 3. Ne bið swylc cwénlic þeáw idese tó efnanne, B. 1941. [Icel. efna to perform.]

efne. Add: I. evenly. (1) uniformly, regularly. Cf. efen, I:--Mé is metegung on módsefan hú ic æ-acute; þíne efnast healde lex tua meditatio mea est, Ps. Th. 118, 77. (2) with equanimity. v. efen, II:--Hé hit emne and geðyldelíce (aequanimiter) forbær, Past. 227, 22. (3) equally, justly, fairly. v. efen, III:--Dém þú swíþe emne, Ll. Th. i. 54, 11. Hié bæ-acute;don þæt hé hié ymb þæt ríce gesémde, and on þæ-acute;re gewitnesse wæ-acute;re þæt hit emne gedæ-acute;led wæ-acute;re, Ors. 3, 7; S. 114, 18. (4) equally. v. efen, IV:--Emne unwemme, Ll. Th. i. 166, 21. II. as intensive or emphatic particle. (1) exactly, just. (a) with a numeral:--Efne nigon hund wintra and lxxi. on þýs geáre, Bl. H. 119, 2: 129, 16. (b) of manner, degree:--Mid wíne and hunige gemenged gelíce efne (just alike), Lch. i. 363, 14. ¶ followed by swá, swelce:--Cirican mund&dash-uncertain;byrd is efne swá cynges, Ll. Th. i. 330, 21. Emne suelce (just at if; quasi) hié him on ðæt nebb spæ-acute;ten, Past. 45, 3. Efne swylce ac si, Gr. D. 216, 18: 220, 16. Efne swá seó byrþen siteþ . . . swá sæt seó byrþen, Bl. H. 75, 7: 221, 12. Hié cwæ-acute;don . . . Efne swá swá hié openlíce cwæ-acute;don . . ., 81, 19. Efne þæ-acute;m gelícost swylce . . ., 221, 14. (c) of time, just now, directly:--Wyrcað dæ-acute;dbóte, for ðan þe heofonan ríce efne geneálæ-acute;chð, Hml. S. 16, 133. Uton ús gesettan efne nú (even now, at once) heretogan, Num. 14, 4. (2) just, only, no other than:--Wundurlic wíse and efne heofonlic mira res et non nisi caelitus facta, Bd. 4, 11; Sch. 408, 11. Efne þá án þá þe tó æ-acute;fæstnesse belumpon ea tantummodo quae ad religionetn pertinent, 4, 24; Sch. 482, 7. Ne gedafenað þ-bar; hé elles dó, bútan swá hé efne on axan and on duste licge, Bl. H. 227, 14. Efne þ-bar; gé mé sylfum dóð, 215, 26. Him ne bið næ-acute;fre nán rest seald búton emne þý dæge, Ll. Th. ii. 396, 37. (3) even:--Hit áwriten is be Salamonne hú hé áfióll emne oð ðæt hé dióflum ongan gieldan Salomon usque ad idololatriam cecidisse describitur, Past. 393, 14. Simle ic beó gemyndig efne (etiam) betweoh tweóndan frecnisse úra gefeohta, Nar. 1, 9. Þ-bar; hé efne munuclífe gyta swíþor lifde þonne læ-acute;wedes mannes, Bl. H. 213, 10. Manige men . . . ge efne eác manige hæ-acute;þene men, 129, 24. (4) lo, indeed, now:--Efne ecce, An. Ox. 40, 2, 36. Efene en, 9, 16. Efne ðá ðá se apostol sprecende wæs, Hml. Th. i. 66, 15: Hml. S. 15, 60: 22, 75. Efne þú eart gelæ-acute;red, 22, 16, 43. Ðú góda cyngc, efne þes man þe þú swá wel wið gedést, hé is æfestful for ðínum góde, Ap. Th. 14, 23. Heó hæfde efne and heóld þæs líchaman lustes forhæfdnesse, ac hwæðre . . . carnis quidem continentiam habuit, sed . . ., Gr. D. 340, 15. Efne . . ., ac . . ., Hml. S. 22, 107. Mín se leófesta láreów, and efne tó mínre méder . . . se leófesta freónd my dearest teacher, and indeed, next to my mother, my dearest friend, Nar. 1, 11: Bl. H. 217, 18. Ond efne swíðe mín weorod wæs gewelgod et sane miles locupletatus est, Nar. 7, 5. (4 a) with nú:--Efne nú en, Kent. Gl. 9. Efene nú ic eom geara tó eówere neóde ecce adsum, R. Ben. 3, 2. Efne nú is ðeós gifu eów ætbróden, Hml. Th. i. 64, 23. [O. H. Ger. ebano aeque, ordinate, aequanimiter, aequaliter, pariter.] v. un-efne.

efne, es; n. Material:--Aefne ðiss alðes materiam istam cervise, Rtl. 116, 40. [v. N. E. D. evene. Icel. efni; n. material.]

efne-. This form is used in the Northern specimens to render the prefix con- in many Latin verbs, e. g. efne-árísa con-surgere, efne-ceiga con-vocare, efne-fornioma com-prehendere, efne-senda com-mittere. For other compounds v. efen-.

efnes; adv. Quite, just:--Efnes hit bið gelíc réna scúrum, Wlfst. 149, 5. Eal þ-bar; ús þincð æ-acute;mtig . . . bið emnes mid þý eal gefylled, Dóm. L. 150.

efn-etan. v. next word.

efnettan; p. te. I. to make even, square, adjust:--Emnettan quadrare, An. Ox. 2, 311. II. to be equal, imitate:--Ic mésan mæg