This is page bt_d0679. Please don't edit above this dashed line. Thank you! -----------------------------------------------------------------------------
PÆÞ-FELD -- PIÓNIE 679
sticelan pað, C. D. iii. 403, 18. [Andiang burnan on Wealpaða brycge, C. D. iii. 179, 28.] v. ciric-, hors-, seolh-pæþ. pæþ-feld field across which a path runs (?) :-- Oð þone hagan; andlang hagan oð pæðfeld, C. D. i. 258, 2. pallium; m. I. a cloak :-- Þes pallium þe ic werige, Hml. S. 36, 160. II. the archiepiscopal pall :-- Hér Wulfréd ærcebis&c-tilde; pallium onféng, Chr. 804; P. 58, 12. palm. Dele '(?)', and add: pealma. I. a palm-tree :-- Se ryhtwísa swá swá palma bloewð, Ps. Vos. 91, 13, II. a branch of a palm-tree : -- Sceole wé healdan úrne palm, oð þæt se sangere onginne ðone offringsang, and geoffrian þonne Gode ðone palm. Palm getácnað syge, Hml. Th. i. 218, 8-11. Palman underfón wyrðment getácnað palmam accipere honorem significat, Lch. iii. 208, 32. Beón gedæ-acute;lede þá palman (palm&e-hook;), Angl. xiii. 409, 624: 408, 616. On drihtenlicum dæge palmena, 612. Bletsung pealmena, 622. Healdan þá palman on handum, 409, 629. palm-æppel. Add:-- Palmæppla dactilorum, Hpt. 33, 239, 20. palm-dæg Palm Sunday :-- On þám symbeldæge þe wé palmdæg gewunelíce nemnað, Hml. S. 23 b, 140. palm-treów. Add :-- Palmtreówa birig, Deut. 34, 3. palm-twig. Add :-- Rihtwís swá palmtwig blóweð, Ps. Rdr. Cam. 91. 13. palm-twiga (?), an; m. A palm-branch :-- Palmtwiga palma, Ælfc. Gr. Z. 312, 9. v. twigu. -palm-twiged. v. ge-palmtwiged. palþer a panther :-- Gesáwon wé æ-acute;gðer ge wíf ge wæ-acute;pnedmen mid palthera fellum and tigriscum þára deóra hýdum gegyryde uidimus feminas uirosque aliquos pantherarum tygridumque pellibus contectos, Nar. 26, 13. v. panþer. pan-mete. Insert after panic: pang. Dele the query, and see þung. panne. Add :-- Pannan sartagines, An. Ox. 11. 178. v. brægen-panne. panþer, pandher a panther :-- Is þæt deór Pandher bí noman háten, Pa. 12. v. palþer. pápa. Add :-- Gif mæssepreóst manslaga wurðe . . . wræcnige hé swá wíde swá pápa him scrífe, Ll. Th. i. 346, 6. paradís, es; m. Paradise :-- Ðæt wé inn móton gaan tó ðám upplican paradíse, Hex. 28, 9. part. Add :-- Wé ne magon þisne part fullíce trahtnian on Engliscum gereorde, Ælfc. Gr. Z. 240, 16. Parþ-ware; pl. The Parthians :-- Hé gelæ-acute;rde monige þeóde tó Crýstes geleáfan, Parðwara and Médware and Persware, Shrn. 155, 33. passio[n?]; pl. f. passione a passage from that part of the Gospels which deals with Christ's passion :-- Éghwelc messeprióst gesinge fore Ósuulfes sáwle twá messan, and aeghwilc diácon áréde twá passione fore his sáwle, C. D. i. 293, 32. Pater-noster; m. n. The Lord's Prayer :-- Se Paternoster hé mæg ána ealla gesceafta on his ðæ-acute;re swíðran hand . . . geðýn, Sal. K. 150, 32. Se gepalmtwigeda Paternoster, Sal. 12.Þæt gepalmtwigede Paternoster, 39. Húlic is ðæs Paternosters seó wlitige heorte?, 148, 26: 19: 150, 14. Æ-acute;lc crísten man sceal cunnan æ-acute;gðer ge his Paternoster ge his Crédan. Mid þám Paternostre hé sceal hine gebiddan . . . Wé habbað gesæ-acute;d embe þæt Paternoster, Hml. Th. i. 274, 19-22: ii. 604, 15-16: Hml. S. 12, 261: Wlfst. 33, 2. Se láreów sceal secgan þám læ-acute;wedum mannum þ-bar; andgyt tó þám Paternostre, 265: Hml. Th. ii. 604, 18. Seofon gebedu sint on þám Paternoster, i. 262, 21: 270, 17. Wrít on æ-acute;gðere sticcan án paternoster oð ende, Lch. i. 386, 6. peall. The entries under weall (= mulled wine) should be taken here. See An. Ox. 326. pearroc. Add :-- Án leó útbærst út of þæ-acute;re leóna pearruce, Hml. S. 35, 253. [Dele 'From Celtic': see N. E. D. parrock.] pening. (1) [In l. 4 hymenis is a corruption of nummi s(ervire), as the gloss at Wrt. Voc. ii. 96, 71 belongs to Ald. 207, 5: Semper avaritiae nummi servire volentem.] Add :-- Smeágað sume men hwæt se pening (pænig, penig, v. ll.) getácnige, Hml, A. 44, 505. Hig of þám Iúdéum for ánum penige .xxx. gesealdon ongeán þæt þæt þá Iúdéas æ-acute;r úrne Hæ-acute;lend . . . myd þryttegum penegum gebohton, 187, 168-170. Wiþ þrím hundred penegon (peninga, R., penninga &l-bar; scillinga, L.), Jn. 12, 5. Twégen penegas (peñd. , L.), Lk. 10, 35. (1 a) in pl., money :-- Ne wéne hé nó ðæt Godes ryhtwísnes sié tó ceápe, swelce hé hié mæge mid his peningum (-engum, v. l.) gebygcgean . . . ðá hwíle ðe hié peningas (-engas) hæbben mid tó gieldanne ne venalem Dei justitiam aestiment. . . cum curant. . . nummos tribuere, Past. 327, 16-18. Ðá ilca peningas (penicas altered from pendicas, L.) ðá ðe gisended wére ea quae mittebantur, Jn. R. 12, 6. (2) add :-- Se feórðandæ-acute;l byð quadrans gecíged, beó hit penig oððe pund, swá þ wel wát ceorlisc folc . . .xx scillingas beóð on ánum pund, and twelf síðon twéntig penega byð án pund, Angl. viii. 306, 30-36. Ne þearf ic N. sceatt ne scilling, ne pænig ne pæniges weord, Ll. Th. i. 182, 10. Þæt mon ne sparige næ-acute;nne þeóf þe æt hæbbendre handa gefangen sý ofer eahta peningas (penegas, v. l.), 198, 18. Ofer .xii. pæningas, 228, 12. ¶ the following passages are of interest as giving some comparative values :-- Ðeówan wífmenn . . . .i. sceáp oððe .iii. &p-tilde;. tó wintersufle, Ll. Th. i. 436, 31. Gafolhwítel sceal beón .vi. pæninga (penega; -inga, v. ll.) weorð, 130, 5. Oxan horn bið .x. pæninga weorð, Cun horn bið twégea pæninga. Oxan tægl bið sci&l-bar;&l-bar;. weorð. Cuus bið fífa penega. Oxan eáge bið fíf p. weorð. Cús bið sci&l-bar;&l-bar;. weorð, 138, 21-140, 4. Be .xxx. pæñ. oþþe be ánum hrýðere, 232, 7. Hors mon sceal gyldan mid .xxx. sci&l-bar;&l-bar;., myran mid .xx. sci&l-bar;&l-bar;. . . . oxan mid .xxx. &p-tilde;., cú mid .xxiiii. &p-tilde;. , swýn mid . viii. &p-tilde;., man mid punde, sceáp mid sci&l-bar;&l-bar;. , gát mid . ii. &p-tilde;., 356, 2-6. Gif mon óðres wudu bærneð oþþe heáweð unáliéfedne, forgielde æ-acute;lc greát treów mid .v. sci&l-bar;&l-bar;., and siþþan æ-acute;ghwylc mid .v. pæningum, 70, 6. Sceáp sceal gongan mid his fliése oð midne sumor, oþþe gilde þ-bar; fliése mid twám pæningum, 146, 11. v. gafol-pening. pening-sliht. Add :-- Penningslæht censum, Mt. L. 22, 17. pening-weorþ. Add :-- Nán man nán þing ne bycge ofer feówer penigweorð (peninga weorð, v. l.) . . . búton man hæbbe getreówe gewitnesse feówer manna, Ll. Th. i. 390, 2. v. healf-penigwurð. penn a fold (? the meaning is uncertain; perhaps the two names Strétpen, C. D. iii. 448, 19, Strétfold, 119, 30 may suggest that the word has the later sense). Add :-- On ætden pæn . . . on ðone ealdan uuíðig on Ættan pennes læce, C. D. vi. 48, 12-14. On hacan penne, v. 238, 30. Andlang weges tó pippenes penne; of pippenes penne, iii. 429, 27. Upp on épenn; of ðám penne on heán æsc, 456, 4. Andlang ðæ-acute;ra heáfda on etta penn, 25, 21. Usque strétpen, 448, 19. v. fyrs-penn. Pentecosten. Add :-- Pentecostenes dæg, Chr. 973; P. 118, 12. Paulinus gefullade his dohter on Pentecosten (in þone hálgan æ-acute;fen Pentecosten, v. l.), 626; P. 25, 14. Seó wæs gefulwad þý hálgan dæge æt Pentecosten, Bd. 2, 9; Sch. 148, 22. péo. v. píe: Peohtas. Add: v. Súþ-Peohtas. peónie(-a), an; f. (m. ?). Peony :-- Piónie pionia, An. Ox. 56, 418. Peónia peonia, Wrt. Voc. i. 69, 22. Ðeós wyrt ðe man þeónian nemneð, Lch. i. 168, 14. pere. v. peru: persa. Dele, and see meduma a treadle: Persc-ware. Add: Shrn. 110, 16. Cf. Pers-ware. Persisc. Add: I. adj. :-- Tó Persiscum earde, Hml. Th. i. 450, 15. Férde Antiochus tó Persiscre þeóde, Hml. S. 25, 531. Þone heáhengel þe Persisce þeóde bewiste, Hml. Th. i. 518, 17. II. used substantively :-- Þæ-acute;ra Persiscra cyning wæs þæ-acute;m Cásere wiþerræ-acute;de, Jud. Thw. 162, 23. peru. Take here pere(-u) in Dict., and add :-- Ðonne þé æpples lyste . . . Gyf þú peran wille, Tech. ii. 124, 19. Manigfeald æppelcyn, peran. Lch. ii. 180, 14. pic. Add :-- Hét hé þ-bar; man ealle þá wínfatu mid pice geondgute, Gr. D. 57, 28. Hé hét mid pice hí besprencgan, Hml. S. 9, 118. Sé þe æthrínð pic byð besmiten, Scint. 83, 5. Þ-bar; weallende pic, Hml. A. 174, 165. [From Latin.] pícan. Dele, and see pýtan. picen. Add :-- Picen fæt culleum, uas pice oblinitum, Hpt. 31, 10, 197. píe. Add :-- Hundes peó (beó, MS.) cinomia, Wrt. Voc. ii. 22, 73. Handes pé, Ps. Vos. 104, 31. Píerisc; adj. Pierian :-- Þý Píeriscan Pierio (cantu. v. Ald. 182, 31) (printed pueriscan puerio), Wrt. Voc. ii. 94, 48. píl. Add: v. flyge-píl. píle. Add :-- Þeáh þú punige stuntne on píl(an) [pil(a)], Scint. 95, 18. pilece. Add :-- Ic geseah þæs abbudes pylican (printed þylican; cæppan, v. l. melotem) ofer mínum heáfde, Gr. D. 116, 13. [Myccla geofa and manega gærsama . . . on scynnan mid pælle betogen and on merðerne pyleceon and gráschynnene, Chr. 1075; P. 209, 32. v. N. E. D. pilch.] pílian. v. ge-pílian: pillan (?). Substitute : pilian; and add : [v. N. E. D. pill. Probably from Latin pilare. ] pín-beám. Add :-- Hí begunnon tó ceorfenne þone heágan pínbeám, Hml. S. 31, 407. pínian. Add :-- Ic biddo ðec þ-bar;te ðú mec ne pínia obsecro te ne me torqueas, Lk. L. 8, 28. Ðú cuóme hider æ-acute;r tíd tó pínenne (torquere) úsih, Mt. L. 8, 29. [Sumne hí pínedon mid wallende leáde, Hml. A. 171, 37. v. N. E. D. pine.] v. ge-pínian. pín-treów. Add :-- Wæs án píntreów wið þ-bar; templ swíðe hálig geteald, Hml. S. 31, 390. On þæ-acute;re eá ófre stód hreód and píntreów and abies þ-bar; treówcyn ungemetlicre grýto (but the Latin is: Flumims ripas harundo uestiebat pinorum abietumque robora uincens grossitudine), Nar. 8, 21. pínung. Add :-- Næ-acute;re his (the rich man's) wíte fulfremed on ðám fýre, búton hé ðá ylcan pínunga his siblingum gewénde, Hml. Th. i. 334, 2. piónie. v. peónie.