This is page bt_d0627. Please don't edit above this dashed line. Thank you! -----------------------------------------------------------------------------
MÆ-acute;G -- MÆ-acute;NAN 627
mæ-acute;g; f. Add: -- Seó fríðe mæ-acute;g ( the bird that hatches the cuckoo?s egg), Rä. 10, 9. [v. N. E. D. may a maiden.] mæ-acute;g-cnafa, an ; m. A young kinsman :-- Ic gean mínum rnæ-acute;gcnafan (cognato) þæs landes æt Anne his dæg . . . and þæs landes æt Worþigum . . . mínum mágcnafan, C. D. B. ii. 329, 21-25. mæ-acute;g-cúð. Add: -- Mæ-acute;gcúþre cognate, An. Ox. 2700. mæ-acute;g-cynren. Dele, and cf. mid cynrene, An. Ox. 1297. mægden. Add: v. glíw-mægden. mægden-cild. Add: -- Beó hit hysecild, beó hit mæ-acute;dencild sit masculus infans, sit femina, Ll. Th. ii. 190, 22. mægden-hád. Add; girlhood :-- On hyre mægdenháde hió ( the Virgin Mary) dyde fela wundra on webgeweorce, Shrn. 127, 15. mægden-lic. Add: -- Onféng heó þis bebod þ-bar; ; heó náht ofer þ-bar; ne dyde leóhtlices ne mægdenlicere wísan oððe merwelicre mandatum accepit, ut nihil ultra leve et puellare ageret, Gr. D. 287, 20. Gesáwon hí cuman mycel mæ-acute;denlic werod, Hml. S. 7, 251. mægden-mann. Add :-- Hester, wlitig mæ-acute;denmann, Hml. A. 94, 82. Críst mæ-acute;denmann him tó méder geceás, 14, 15 : Hml. Th. i. 308, 28. mæ-acute;ge. Add :-- Ic selle Cyneswíðe mínre mégan lond, C. D. ii. 100, 10. -mége. v. un-mæ-acute;ge. mægen . I. add :-- Swá hwæt swá tóforan þám neádbehéfum belifen byþ on heora mægenes tilunge quidquid necessario victui superest ex operibus manuum, R. Ben. 138, 17, Ic sylle Wulfsige mínum geréfan wið his holdum mægene ( for his loyal and able service) ánes hídes lond, Cht. E. 161, 27. Be sáre þæs magan. Gif se man þ-bar; mægen hæbbe læ-acute;t him blód, Lch. ii. 180, 31. Hé (Aidan) munuclíce leofode . . . mid sóþum mægnum, Hml. S. 26, 82. II. add: a virtuous action :-- Þæt wé beón gódum mannum gelíce in ðám mægenum þé wé dón magon, Verc. Först. 169, 3. III. add :--Þæt eorðlice mægn þe þú hér samnast. . . eall þis mægn wát, þe hér tó gemóte cóm, þæt bín heáhsetl is þrymmes áfylled, Wlfst. 254, 13-18. v. full-, god-, heáfod-, helle-, níd-, stíþ-mægen. mægen-fæst. Add :-- Þes eard nis eác ealles swá mægenfæst hér on úteweardan þæ-acute;re eorðan brádnesse swá swá heó is tómiddes on mægen-fæstum eardum, þæ-acute;r man mæg fæstan freólícor þonne hér, Hml. S. 13, 106-109. mægenig (?), ménig; adj. Strong :-- Þurh ménige hand ( per rnantum fortem) hé hig út forlæ-acute;t of þís lande, Ex. 6, l. mægen-leást. Add :-- Sum lícðrowere náhte his féðes geweald . . . hé wolde geneálæ-acute;can his hulce, gif hé mihte. Þá ofhreów ðám munece þæs hreóflian mægenleást, Hml. Th. i. 336, 11. Sume hí bebyrigan woldon, ac hí hrædlíce for mægenleáste swulton, 404, 2 : Hml. A. 68, 79. Gif hé ongyt þæt þæs gebodes micelnes his mihta oferstíhð, hé . . . his mægenleáste his ealdre gecýþe, R. Ben. 128, 15. mægen-stán. Add :-- Tó mægenstánes dæne, C. D. v. 45, 23. Anlang wæges tó ðæ-acute;m megenstáne, iii. 411, 21. mægen-strengo. Add : [O. Sax. megin-strengi.] mægen-þrymm. Add : I. glory, majesty :-- Ðonne hé sit ofer setle his mægenþrymmes tunc sedebit super sedem maiestatis suae, Ælfc. Gr. Z. 237, 9 : Mt. 25, 31. On hys mægenþrymme in sede maiestatis suae, 19, 28. Swilce ic stande æt his wuldorfullan mægenþrymme foran, Hml. S. 23, 830. Seó hálige þrynnys on ánre godcundnysse æ-acute;fre wunigende, on ánum mægenþrymme (v. mægen-þrymnes) and on ánum gecynde, Hml. A. 2, 25. II. in a personal sense, a mighty host :-- Þurh þá twelf apostolas, and þurh ealle andetteras and hálige fæ-acute;mnan, and þurh ealle þá heofonlican mægenþrymmas. Ll. Lbmn. 415, 19. III. mighty power :-- Ðonne hé cymð mid his mægenðrymme tó démanne and his wuldor tó ætiéwanne cum virtutis suae gloriam venit ostendere, Past. 307, 17. mægenþrym-nes. Add :-- Án is godcundnys, gelíce wuldor, emnéce mægenðrymnes (maiestas), Ath. Crd. 6 : Hml. Th. i. 276, 20. Mægnþrymnysse maiestatis, Ps. L. p. 247, 8. Mæg[en]ðrymnysse, Ps. L. 28, 3 : An. Ox. 3398. Mæg[en]þrymnesse maiestati, 428. mæger. Add :-- Hig hæfdon mycele heáfda, and mægere (manigre, MS. ) ansýne erant. . . capitibus magnis, macilenta facie, Guth. Gr. 128, 114. mæ-acute; g-lic. Add :-- Ðes ðegen bæd for his þeówan hæ-acute;lðe mid sóðre lufe, for ðan ðe heó ne tóscæ-acute;t næ-acute;nne be mæ-acute;glicere sibbe ( true love does not make distinction of person in accordance with relationship), Hml. Th. i. 128, 2. Sume for mæ-acute;iglicre sibbe hí bebyrigan woldon some would have buried them because they were kinsmen, 404, I. mæ-acute;g-myrþra. Add :-- Se treówleása fæder and mæ-acute;gmyrþra ( parri-cida), Gr. D. 239, 4. mæg-ness. v. un-mægness. mæ-acute;g-ræ-acute;denn. Add :-- Gesibbre mæ-acute;græ-acute;dene propinqu&e-hook; necessitudinis, An. Ox. 2810. Hé cwæð tó his hláforde þe him wæs þurh his dohtor on mæ-acute;grædenne accersito ejus domino sibi per f iliam propinquo, Gr. D. 181, 19. Be his freóndum þe him gesibbeste synt and þurh mæ-acute;græ-acute;denne nébste, Hml. A. 139, 36. mæ-acute;g-sibb. Add :-- Mæ-acute;gsibbe parentel&e-hook;, An. Ox. 5131: germanitatis, 9, 2. v. mæ-acute;gþ-sibb. mæ-acute;gþ. I. add :-- Mæ-acute;gþ prosapia, An. Ox. ii. 112. Cóm Críst on ðám tíman þe seó cynelice mæ-acute;igð áteórode, Hml. Th. i. 82, 4. Mid cynrene, miégþe prosapia, i. genus progenies, An. Ox. 1297 : stemmati, Germ. 393, 131. Hé férde embe Agathen æ-acute;hta, and eác wolde gehæftan ealle hire mæ-acute;gðe, Hml. S. 8, 210. IVa. add :-- Þæ-acute;r is mid Estum án mæ-acute;gð þæt hí magon cyle gewyrcan, Ors. l, I ; S. 21, 14. IVc. add :-- Þæt mynster is geseted in Huicca maegðe, C. D. i. 114, 14. Ealle Breotone mæ-acute;gþe Crístes geleáfan onféngon omnes Brittaniarum prouinciae fidem Christi susceperant, Bd. 4, 16 ; Sch. 428, 14. v. neáh-mæ-acute;gþ. mægþ-hád. Add: virginity as regards man or woman :-- Mægdthád is sé þe wunað on clæ-acute;nnysse æ-acute;fre fram cildháde ge wæ-acute;pmenn ge wífmenn. Hml. A. 20, 162. Ðás hálgan næ-acute;ron næ-acute;fre mid wífum besmitene. Hí sindon mægðháde gehealdenre clæ-acute;nnysse (virgines sunt;), 19, 125. Heó cwæð þ-bar; heó hine ne nánne habban wolde, gyf hire seó úplice árfæstnys geunnan wolde þ-bar; heó on , mægðháde Drihtne on clæ-acute;nre forhafednysse cwéman mihte, Chr. 1067; P. 201, 16. mæ-acute;gþ-ræ-acute;denn, e ; f. Relationship :-- Mæ-acute;þræ-acute;dene necessitudinis, i. amiciti&e-hook; An. Ox. 2, 109. Mæ-acute;gðrédena necessiíudinum (Osburga niihi conlribulibus necessiíudinum nexibus conglutinata, Aid. l, 12), 7, 2. Mæ-acute;gðræ-acute;dena, Angl. xiii. 27, 2. v. mæ-acute;g-ræ-acute;denn. mæg-þryn. m. v. mægen-þrymm. :mæ-acute;g-tudor. Dele, and see mæ-acute;g-cúþ. mæ-acute;g-wine. Add: The word occurs as a proper name :-- Méguini, Txts. 159, 186, 202 : 161, 293. Iuxta terminos id est bereueg et Méguines paeð, C. D. i. 50, 14. Méguuines paeð, 54, 30. mæg-wlite. Add :-- Hié oncneówon Crístes róde mæ-acute;re tácen on his mæ-acute;gwlite (cf. hié gesáwon Cristes róde tácen on his onsiéne. Bl. H. 243, 13), An. 1340. mæ-acute;l a measure, & c. II. add: v. crístel-mæ-acute;l. III. add: v. undern-m æ-acute;l. IV. add :-- Nýtenu etað swá æ-acute;r swá hí hit habbað, ac se gesceádwísa man sceal cépan his mæ-acute;les, Hml. S. 16, 318. Þonne hí etað tó ánes mæ-acute;les on dæg quando in die una refectio fuerit, Chrd. 15, 7. Be hyre (St. Æthelthryð) is áwrytan þ-bar; heó wel drohtnode tó ánum mæ-acute;le fæstende, bútan hit freólsdæg wæ-acute;re (cf. seldon bútan máran symbelnesse má þonne æ-acute;ne síðe on dæge (semel per diem) þ-bar; heó wolde mete þicgan, Bd. 4, 19; Sch. 443, 17), 20, 42. Gif hwám geboden sý tó ðigene, and hé hit mid gebelge forsace, ne sý him tó gewilnedum mæ-acute;le ( hora qua desideraverit) nánre óðere þigene getíðad, R. Ben. 69, 21. Hý on án mæ-acute;l tó nónes gereorden ad nonam semper reficiant, 66, 5. Eten gebróþru on twá mæ-acute;l, þæt is æ-acute;rest on ðæ-acute;re syxtan tíde and eft on æ-acute;fen ad sextam reficiant fratres et ad seram cenent, 65, 14: 63, 15. (See also lencten; II.) -mæ-acute;l n. v. for-mæ-acute;l: -mæ-acute;l; adj. v. ge-, græ-acute;g-, hring-, sceáden-, wunden-mæ-acute;l. mælan. Add :-- Hyt ys geræ-acute;dd þ-bar; Móyses læ-acute;rde þ-bar; folc, and þus wordum mæ-acute;lde, Angl. viii. 322, 4. Hé mæ-acute;lde and him beforan sæ-acute;de praedixit, Gr. D. 103, 32. [v. N. E. D. mele.] mæ-acute;l-dropa. Add: [Cf. Icel. mél-dropi foam from a horse's mouth. v. N. E. D. meldrop.] rnæ-acute;le, adj. Marked, spotted :-- On mæ-acute;lan beorh middeweardne, C. D. v. 166, 3. v. un-mæ-acute;le. -mæ-acute;le; n. v. ed-mæ-acute;le : -mæ-acute;le; adj. v. þúsend-mæ-acute;le: -mæ-acute;le; adj. sam-mæ-acute;le. mæ-acute; l-sceafa. Add :-- Mæ-acute;lscaua a caterpillar (described thus : Centenis pedibus gradior per gramina ruris, Ald. 272, 33), An. Ox. 23, 53. mæ-acute; l-tíd, e; f. Meal-time :-- Hé sceal hyne gebiddan on ásettum tídum, and æ-acute;r mæ-acute;ltídum (-tíman, v. l. Nap. 84) metes ne ábítan, O. E. Hml. i. 303, 7. mæ-acute; l-tíma. See preceding word. -mæ-acute;lum. Add: v. byrþen-, pric-, scýr-, snæ-acute;d-, stefn-, sundor-mæ-acute;lum. mæ-acute; nan to mean. I a. add :-- Hé cýðde hwæðer hé mæ-acute;nde, ðe ðæs módes fóster ðe ðæs líchoman qui pastionem cordis an corporis suaderet aperuit, Past. 137, 18. I b. add :-- 'Ne sele eldiódigum. ' Hé mæ-acute;nde ðá áwiergedan gæ-acute;stas ' nec sint alieni participes tui. ' Alienos malignos spiritus vocat, Past. 373, 25. Hwæt mæ-acute;nde Sanctus Paulus, ðá hé his láre suá cræftelíce tósceád . . . búton ðæt hé ongeat Títum hwéne monðwæ-acute;rran . . . and Timotheus hé ongeat hátheortran , . . , 291, 19. mæ-acute;nan to relate. Add :-- Scipia mæ-acute;nde (or under mæ-acute;nan to lament; III ?) his earfoða tó Rómána witum, þæ-acute;r hié æt hiera gemóte wæ-acute;ron, hwý hié hiene swá unweorðne on his ylde dyden ; and ácsade hié for hwý hié nolden geþencan ealle þá brocu and þá geswinc þe hé for hira willan fela wintra dreógende wæs; and hú hé hié ádyde of Hannibales þeówdóme; and hú hé him tó þeówdóme gewylde . . . ealle Africe Scipionem pro concione de periculo salutis suae contestatum, quod sibi pro patria laborante ab ingratis denunciari cognovisset, Ors. 5, 4; S. 224, 24. mæ-acute; nan to lament. I. add :-- Mæ-acute;nes (plangent) alle cynno eorðes, Mt. L. 24, 30. Mæ-acute;næ lugere, 9, 15. Mæ-acute;nende tumultuantem (turbam), 23. Mæ-acute;nende (dolentes) wé sóhton ðec, Lk. L. 2, 48. Woepende and mæ-acute;nende (-iende, L. ) flentes et heiulantes, Mk. R. 5, 38. Mæ-acute;nende