This is page bt_d0610. Please don't edit above this dashed line. Thank you! -----------------------------------------------------------------------------
610 LECGUNG -- LENDEN-ECE
porting surface, place in a receptacle :-- Ðá lác ðe mon on ðæt weóbud legde, Past. 219, 6. Wé bóca tóbræ-acute;ddon and on bearm lægden, Sal. 431. Ðió mengu giwédo hiora legdun on woeg, Mk. R. L. 11, 8. Nim sume tigelan and lege beforon ðé, Past. 161, 3. Sete ðín wín and lege ðínne hláf ofer ryhtwísra monna byrgenne panem tuum et vinum super sepulturam justi constitue, 327, 1. Lecge man þ-bar; ísen uppan þám stapelan, Ll. Th. i. 226, 28. Gif man óðer wæ-acute;pn gedreóhlíce lecge þæ-acute;r hig stille mihton beón, 418, 6. Hét se cásere lecgan Georium innon ðone hwær, Hml. S. 14, 106. (2) to deposit in the grave, bury :-- Gif man æ-acute;nig líc of rihtscriftscíre elles hwár lecge, Ll. Th. i. 308, 6. Sleá hine man and on fúlan lecge, 396, 17. (3) to lay an egg, Lch, iii. 204, 30 (in Dict.). (4) to deposit a pledge, (a) a material pledge :-- Æt cynges spæ-acute;ce lecge man .VI. healfmearc wedd, Ll. Th. i. 296, 25. Sette mon inborh oþþe underwed lecge, 356, 10: 352, 8. (b) a verbal pledge :-- Hé forbeád him æ-acute;lc wedd tó syllanne, bútan þysan wedde þe hé úp on Crístes weófod léde . . . 'Ic þreó þing beháte . . . ', Ll. Lbmn. 214, 26. (4 α) to deposit something as pledge :-- Gif hwá þeóf clæ-acute;nsian wylle, lecge án .C. tó wedde. Ll. Th. i. 296, 7. (5) lecgan in to put into the possession of, assign to :-- Ðá land ðe hig ðider in lecgeað, Cht, Th. 370, 25 (in Dict.). III. to place, set, apply. (1) to place close to, place on :-- Wið tóþwærce, gebærn hwít sealt, . . . gegníd eal tósomne, lege on, Lch. ii. 50, 23: 64, 1, and often: [Gen. 2336: Rä. 4, 14; Chr. 1083; P. 205, 22 : Gen. 21, 7 in Dict.]. (1 a) to annex, attach :-- Lagiað góde woroldlagan, and lecgað þæ-acute;r tóeácan, þæt úre crístendóm fæste stande, Wlfst. 274, 7. (2) to lay before, bring to the notice of, Gen. 31, 37 (in Dict.). (3) with object denoting a member of the body, Rä. 78, 4 (in Dict.). IV. to bring forward as a charge :-- Þ-bar; hé móste hine betellan æt æ-acute;lc þæ-acute;ra þinga þe him man on léde, Chr. 1048; P. 175, 3. V. to impose as a burden, Past. 293, 17: Gú. 685 : Chr. 1052; P. 178, 2 : 1064; P. 190, 24 (in Dict.). VI. to dispose or arrange over a surface. (1) to place in a proper or designed condition :-- Ic lecge grundweall f undo, Ælfc. Gr. Z. 220, 1. Ðæ-acute;r mon ðone grundweall on lecgge, Past. 308, 4. Þá hét hé hí bindan and on balcan lecgan, Bt. 16, 2 ; F. 54, 3. (2) to fix as a covering :-- Þ-bar; nán scyldwyrhta ne lecge nán scépes fell on scyld, Ll. Th. i. 208, 10. (3) with non-material object, to establish a law, lay down a principle :-- Hé sætte mycel deórfrið, and hé lægde laga þæ-acute;r wið, Chr. 1086; P. 221, 6. (4) to direct one's steps, Seef. 57: Gen. 2536: 2400 (in Dict.). (4 a) intrans. (v. N. E. D. lay; 43) on lást lecgan to follow :-- Wesseaxe forð ondlongne dæg on lást legdun láþum þeódum, Chr. 937; P. 108, 3. v. for-lecgan; on-lecgende. lecgung. v. niþer-lecgung. léf; adj. Add :-- Léf debile, Germ. 389, 79. Mé is gelícost þám þe on léfan scipe byþ, Gr. D. 5, 14. v. ge-léf. léf; n. Dele. The Latin which the citation translates is: Si in quarta ventus fuerit parui panes sunt in illo anno, so that léf seems = hláf. v. Archiv cxxviii. 56, 12. -léfed, -léfedness, -léfian. v. ge-léfed, á-léfedness, á-léfian: léft. Dele. Lega-ceaster, e ; f. Chester :-- Hié gedydon on ánre wéstre ceastre on Wírhealum, seó is Legaceaster (Leg-, Liege-, Lige-, v. ll.) geháten, Chr. 894; P. 88, 6. Hé micele fyrd gelæ-acute;dde tó Legaceastre (Leige-, v. l. ad ciuitate Legionum, quae a gente Anglorum Legacaester, a Brettonibus autem rectius Carlegion appellatur), Bd. 2, 2; Sch. 120, 5. Hé læ-acute;dde his ferde tó Legaceastre, Chr. 605 ; P. 23, 5. Tó Legeceastre, 1016; P. 147, 16: 1055; P. 186, 18. Lægeceastre, 972; P. 119, 10. Ábúton Legceastre, 1000; P. 133, 14. Legaceaster-scír, e ; f. Cheshire :-- Þý ilcan geáre wæs Legeceasterscír gehergod, Chr. 980; P. 124, 9. -lege. v. feorh-, or-lege: -legen, e; f. v. ge-, on-, úp-legen: -legen; adj. v. for-legen : -legennes. v. for-legennes. leger, II. [the last passage under II. should be transferred to III.]. add :-- Hé ábád on ðám legere áne feáwa dagas (cf. hé læg þá swá forþ áne feáwa daga, Hml. S. 31, 1349) mid fefore gewæ-acute;ht, Hml. Th. ii. 516, 29. Basilius wearð gebróht on legere tó his forðsíðe, Hml. S. 3, 564. Heó wæs gestelled mid líchamlicre mettrumnesse and seomode (seon- MS.) laman legre ea quam medici paralysin vocant molestia corporale percussa est, Gr. D. 284, 2. III. add :-- Sé þe þæt ne can, æ-acute;r hé hit geleornige, ne hé rihtlíce ne bið húsles wyrðe . . . ne furðon clæ-acute;nes legeres æfter his forðsíðe, Wlfst. 302, 8. Ðá beád se bisceop his wer þám cynge. Ðá cwæð se cyng þ-bar; mihte béon geboden him wið clæ-acute;num legere (to obtain burial in consecrated ground [cf. C. D. i. 310, 33, given at leger-stów]), Cht. Th. 208, 31. v. dirne-, sib-leger. -leger; m. v. sib-leger: -leger ; adj. v. dirne-leger. leger-bedd. Add :-- Marcellus sæ-acute;de þ-bar; heó læ-acute;ge on paralisin. Þá áxode Títus þone apostol hwí hé geþafode þ-bar; heó swá láge on þám legerbedde, þonne hé óðre áléfede ealle gehæ-acute;lde, and heó ána læg swá, Hml. S. 10, 237. -legere. For 'v. for-legere' substitute: adj. v. án-legere : -legere adv. v. dirne-legere: légere. v. leógere. leger-fæst. For 'R. Ben . . . Lye' substitute :-- Ealle fram flæ-acute;scæ-acute;te hí forhæbben bútan þám wanhálum and þám legerfæstum (prefer debiles et aegrotos), R. Ben. 64, 7. -leger-scipe. v. dirne-legerscipe. leger-stów. Add :-- Ágefe mon tén hund peñd. inn mid líce mé wið legerstówe let ten hundred pence be given for me with my body in consideration of my being allowed burial there, C. D. i. 310, 33. légian. v. lígian. legie, an; f. A legion :-- Þá hét Pompeius þæt mon þ-bar; fæsten bræ-acute;ce and on fuhte dæges and nihtes, simle án leg(ie) æfter óþerre unwérig cum alias aliis legiones dies noctesque succedere sine requie cogeret, Ors. 5, 11 ; S. 238, 9. Ealle þá legean, 5, 12; S. 240, 6. Eahta legian, 5, 13 ; S. 246, 7: 8. Augustus sende Quintillus on Germanie mid þrím legian, 5, 15 ; S. 250, 10. Rómáne hæfdon gegaderad feówer legian heora folces, 4, 9 ; S. 192, 7 : 5, 12; S. 240, 12. Seofon legan (legion, v. l.), S. 238, 16. -legis. v. for-legis: -legu. v. ealdor-legu: -légu (?). v. ge-légu (?): lemb. v. lamb : lemian. Add: v. ge-lemian. lemp-healt. Substitute: Limp-halt (v. N. E. D. s. v.), halting :-- Laempihalt, lemphihalt, lemp-halt, lemphald lurdus (cf. lordicare dorso incurvato incedere, Migne), Txts. 74, 589. Lemphealt, Wrt. Voc. ii. 71, 3: 51, 20. lempit, e; f. A dish, basin :-- Lempite patellas, Txts. 108, 1123. [M. L. Ger. lampet, lempet: Du. lampet basin.] lencten. Add: , lenten. I. spring. The season according to the poetical calendar began on Feb. 7 and ended on May 8 :-- Æfter seofentýnum þrowade nihtgerímes Mathias (his day was Feb. 24) þæs þe lencten on tún geliden hæfde, Menol. 28. Hér wæs mycel gefeoht on Norðhymbra lande on lengtene (in spring or in Lent ?) on .iiii. No. UNCERTAIN Ap&l-bar; UNCERTAIN , Chr. 798; P. 57, 35. On længtene eregian and impian, beána sáwan . . . , Angl. ix. 262, 6. Þú þá treówa on hærfesttíd heora leáfa bereáfast, and eft on lencten óþru leáf sellest, Bt. 4; F. 8, 7. Lengten, 39, 13 ; F. 234, 18. II. Lent (with this sense the word seems neuter, taking the gender of fæsten ?) :-- Fram idus Septembris oð lenctenes (quadragesime) anginne hý on án mæ-acute;l tó nónes gereorden. Ofer eal lencten (in quadragesima) oþ eástran hý oð æ-acute;fen fæsten, R. Ben. 66, 4-6. Be lenctenes gýmene de Quadragesime observatione, 76, 2. On lænctenes fæstenes dagum in quadragesime diebus, R. Ben. I. 82, 15. Sume menn dyslíce fæstað ofer heora mihte on gemæ-acute;nelicum lenctene, Hml. S. 13, 94. Ic þé læ-acute;re þ-bar; þú þín lengten rihtlíce gehealde, and tó ánes mæ-acute;les þæt fæsten gefæste, Wlfst. 247, 33. Fæste hé án lengten (unam quadrigesimam), Ll. Th. ii. 210, 25. On þám þrím lengctenum, 134, 31. Fæste hé .ii. lengtenu, 210, 27. iii. lengctenu, 194, 12. Lengteno, 192, 5. [v. N. E. D. lenten.] v. foran- (Lch. ii. 256, 1), mid-lencten. lencten-ádl. Add: , dysentery :-- Hara bið gód wið lengtenádle (contra dysenteriam), Ll. Th. ii. 162, 23. Wið lenctenádle, þ-bar; is fefer, Lch. ii. 12, 28. lencten-bere spring-sown barley (?cf. lenten corne as . . . otys, pecys, barley. v. N. E. D. lenten-corn) :-- Nime þonne clæ-acute;nne lengten&dash-uncertain;bere and grinde on handcwyrna, Nap 42. Cf. lencten-eorþe. lencten-dæg. Add :-- On Lengtendagum quadrigessimali tempore, Chrd. 51, 23; 42, 29. lencten-fæsten. Add :-- Þ-bar; Lengtenfæsten Quadragessima, Chrd. 113, 19. Þeós clæ-acute;ne tíd læntenfæstenes, Angl. xii. 513, 31. Ealra swíðost healdan hý forhæfednesse clæ-acute;nsunge on lenctenfæstenne, R. Ben. 76, 5. Fram kalendas Octobris oð lenctenfæsten a kalendis octobribus usque ad caput quadrigesime, 74, 3. lencten-hæ-acute;te, an : -hæ-acute;t(u), e; f. Spring-heat, heat in spring :-- Of réðre lenctenhæ-acute;tan (-hæ-acute;te, v. l.) repentinus calor veris, Ors. 3, 3 ; Bos. 55, 22. lencten-lifen, e; f. Lenten fare :-- Ymbe heora lenctenlifene (de quadragessimali alimento) smeágian þá ealderas georne, Chrd. 15, 13. lencten-tíd. Add :-- Lenctentíd vernum tempus, Wrt. Voc. i. 76, 62. lencten-tíma, an ; m. I. spring-time, spring :-- Lengtentíma and cildiugoð geþwæ-acute;rlæ-acute;cað . . . Lengtentíma ys wæ-acute;t and wearm, Angl. viii. 299, 25-28. Lententíma vernale tempus, An. Ox. 3837. II. the season of Lent :-- Læ-acute;sse pleoh bið þám Crístenan men þæt hé flæ-acute;sces brúce on Lenctentíman, þonne hé wífes brúce, Hml, Th. ii. 608, 18. lencten-tíme. Dele, and see preceding word. lencten-wicu. Add: Jn. 5, 1, 17 rbc. : 8, 21 rbc. -lend. v. ge-lend: -lenda. v. ge-lenda; in-, út-lenda: -lendan to endow with land. v. ge-lendan: -lende; adj. v. el(e)-, in-, út-lende : -lende ; n. v. ele-lende. lenden-ádl, e ; f. Disease of the loins :-- Wénaþ unwíse læ-acute;cas þ-bar; þ-bar; sié lendenádl, Lch. ii. 232, 8. lenden-bræ-acute;da. l. -bræ-acute;de, and add :-- Gif sió lendenbræ-acute;de bið forslegen si lumbi truncentur, Ll. Th. i. 98, 1. [O. L. Ger. landi-bréda reniculus.] lenden-ece, es; m. Pain in the loins :-- Wiþ lendenece. Lch. ii. 64, 16, 21 : 234, 29.