This is page bt_d0394. Please don't edit above this dashed line. Thank you! -----------------------------------------------------------------------------
394 GE-REGNIAN -- GE-RESTA
ge-regnian. Add: I. to put in order, garnish, trim :-- Hí gehríndon (ornauerunt) léhtfato hiora, Mt. L. 25, 7. Hús mið bésmum geclæ-acute;nsad and gehrínæd domum scopis mundatam ef ornatam, 12, 44. II. to prepare, dress material, v. ge-regnung :-- Gecnúwa þá wyrta, gemeng wið buteran and on þá ilcan wísan geréna þe ic æ-acute;r cwæþ, Lch. ii. 94, 27. Gehíwian, geregnian inficere (cf. ? vellera succo inficere, Ald. 75, 17). Gerénodne senep, Lch. ii. 184, 8. Qenim hrýþeren flæ-acute;sc gesoden on ecede and mid ele gerénod mid sealte, 186, 18. Swá gerénode, 62, 7. III. to arrange, contrive, plan :-- Wíf, gif heó midhwylcum cræfte hirehæ-acute;med gerénað mulier, si aliquo molimine, fornicationem suam peregerit. Ll. Th. ii. 156, 8. Þæs geregnedan concinnati (cf. ? concinnati facinoris, Ald. 38, 27), Wrt. Voc. ii. 23, 80. Geregnodae mendacio conposito, Txts. 76, 618. Gerénode, Wrt. Voc. ii. 55, 63. IV. io ornament, adorn :-- Gé gehrínas (ornatis) byrgenna sóðfæstra, Mt. L. 23, 29. Hé hit (a book) gihrínade mið golde and mid gimmuni, Jn. p. 188, 4. Ðæt hrægl . . . scolde beón . . . gerénod mid golde, Past. 83, 24. Gerénod cæppe penula, Wrt. Voc. i. 25, 55. Geafum gehríned (ornatum), Lk. L. 21, 5. ILLEGIBLEte þú sié gihrínad exornari, Rtl. 105, 19. Ic anti &Æðelwerdæ ánæs geræ-acute;nodæs drincæhornæs, C. D. iii. 361, 8. Sittan on gerénedum scridwæ-acute;ne in curuli sedere, Bt. 27, I ; F. 96, l. Ne mé ná ne lyst heáhsetla mid golde and mid gimmum gerénedra, 5, I; F. 10, 17. &Æteó-wigende him þá gerénodan tunecan, Hml. S. 10, 66. &Ðás fato cræfte gihrínado æ-acute;ðenra giclæ-acute;nsiga haec vascula, arte fabricata gentilium. emundare, Rtl. 97, 27. v. un-geregnod, ymb-gerénod ge-regnong. Substitute: ge-regnung, e ; f. A preparation of drugs, & c. :-- Geregnong confectio (cf. robetae et spalangii pestifera confectio, Ald. 25, 16). [The gloss to this passage in Wrt. Voc. ii. 78, 45 is gereohnung (l. geregnung? or geréonung? v. gereónian)], Wrt. Voc. ii. 18, 12. v. ge-regnian ; II. gerela. v. girela : ge-rén. l. ge-réne, and see ge-regne. ge-rendrian to strip off bark, peel :-- Gerendra elnirinde and áwyl swíðe. Lch. ii. 66, 24. Cf. be-rindran. ge-réne ornament, v. ge-regne. ge-rennan; p. -renned To coagulate (trans. ) :-- Þá meolc geren mid cýslybbe. Lch. iii. 18, II. Dún gerenned mons coagulatus, Ps. Cant. 67, 16. [O. H. Ger. ge-rennen; pp. ge-rant, -rennit coagulare.] ge-reócan to smoke (trans. ), fumigate, steam :-- Wyrc beþinge . . . hæ-acute;t stánas swíþe háte . . . hé sitte on stóle ofer þæ-acute;re beþinge ILLEGIBLE heó hine mæge tela gereócan, Lch. ii. 340, 8. ge-reohnung. v. ge-regnung. ge-reónian. Add :-- Unrihtwísnessa eówre handa gereóniaþ iniustitias manus uestrae concinnant, Ps. L. 57, 3. Fácna bepæ-acute;cunge gereónedan strofas factione concinnabant, An. Ox. 2899. Gereónedes concinnati (facinoris), 2823 : 2918. Gereónude conspirati, 863. ) þá gereónedan leásunga concinnatas factiones, 2802. ge-reónung. Substitute for second passage :-- Swicful feónda gereónung fraudulenta emulorum factio, An. Ox. 2243. v. ge-regnung. ge-reord speech. Add: [The word seems feminine in Bd. l, 23; Sch. 49, 8.] I. voice, language, speech, words :-- Ne mage wé áwrítan ealle his wundra on ðisum scortan cwyde mid cúðum gereorde, Hml. Th. ii. 514, 30. Word mín onfóh . . . ; ongit míne clypunga cuðum gereorde verba mea percipe; intellige clamorem meum, Ps. Ben. 5, i. I a. the voice of a trumpet, notes of a horn :-- On gehreordet on stefne béman in noce tubae, Ps. L. 46, 6. Þonne ic (a horn) winde sceat swelgan of sumes bósme, hwílum ic gereordum rincas laðige tó wíne, hwílum sceat stefne mínre flýman feóndsceaðan when I must swallow wind from somebody's lungs, sometimes with my notes I summon men to the feast, sometimes with my voice I put foes to flight, Ru. 15, 16. II. a language, tongue :-- Þurh ILLEGIBLE gereord (Hebrew) þe æ-acute;rest Cóm on middanearde, . Angl. vii. 40, 387. Þá eallreordau þeóde, þára ðe hí furðon þ. þá gereorde (furðurn gereord, v. l.) ne cúðan barbaram gentem, cuius ne linguam quidem nossent, Bd. l, 23; Sch. 49, 8. In Englisc gereorde (on Englisce reorde, v. l.), 4, 24; Sch. 481, 12. Heora æ-acute;lc oncneów his ágen gereord, Hml. Th. i. 314, 15. Wæ-acute;ron swá fela gereord swá ðæ-acute;r manna wæ-acute;ron, 22, 23 : 318, 22: ii. 582, 5 : Angl. vii. 40, 382. On þám dæge wurdon tðdæ-acute;lede manna gereordu; and æ-acute;r wæs call weoruld sprecende on án gereord, and nú synd gereord twá and hundseofontig, Wlfst. 211, 17-20. Swá micel ungewiss on þeóda gereordum, Ors. 3, 9 ; S. 136, 26. Hí cúðon ealle woruldlice gereord, Hml. Th. i. 298, 7: ii. 202, 20: Ll. Th. ii. 370, 27. v. Læden-, Scop-gereord. ge-reord food. Add: [n.] and f. ? See first passage under II. I. food, meat: -- Beren hláf wæs his gereorde, Shrn. no, 6. Be abbodes beódes gereorde. Ðæs abbodes mýse sceal á beón gemæ-acute;ne þearfum of the food at the abbot's table. The abbot's table must ever be shared by the needy, R. Ben. 93, 2. Him wæs hláf án tó gereordum and wæter tó drynce of solid foods he ate only bread and had only water to drink, 100, 28. I a. in pl. a meal, feast :-- Hé him tó ræ-acute;de genóm þæt hé hié ealle tó gereordum (filiae nuptiis) tó him gehéte, Ors. 4, 5 ; S. 166, 27. Hé fóddor þigeð, æfter ðám gereordum ræste séceð, Pa. 36. Gyf hig hwylc hýrédes fæder tó his húse gelaðige, sé þe wyle . . . æt him onfón þá gereord gástlicre láre, and him syllan líchamlice gereordo, Ll. Th. ii. 410, 21-25. ILLEGIBLE æt gereorde (-um) at meat, at table :-- Sæt UNCERTAIN hé mid ðám cynincge æt gereorde, Chr. 1053 ; P. 182, 20. Hlengendes æt gereordum (ligendes æt UNCERTAIN geriordum, L. ) recumbentis. Mt. R. 26, 7. II. a meal, feast, refection :-- Oð ðæt ILLEGIBLE gereord (oð þæt gereord, ðá gereorde, v. ll.) gefylled wæs usque ad prandium completum, Bd. 5, 4; Sch. 569, 15. Þæs hálgan gereordes of the Lord's supper, Hml, S. 23 b, 621. Be gereordes tídum quibus horis reficiunt fratres, R. Ben. 65, 12. His gereordes þigene hé ána underfó æfter gebrððra gereorde refectionem cibi post fratrum refectionem solus accipiat, 49, 7. Martha gelaðode hine tó hire gereorde. Hml. Th. ii. 438, ii. His metes gereord hé ána underfó cibi refectionem solus percipiat, R. Ben. 50, 3. Hé gearcode him gereord fecit convivium, Gen. 19, 3. v. æ-acute;fen-, beód-, cyning-, nón-, symbel-, umiern-gereord[e]. ge-reord ; adj. Having a language, v. un-gereord. ge-reordan. Add: I. absolute, to take food for refreshment, take refreshment, eat, feast :-- Hí sæ-acute;ton ILLEGIBLE híg gemæ-acute;nelíce gereordodan, Hml. S. 23, 243. Gehriordig epulare, Lk. 12, 19. Gif þá gebróþru on middæg gereorden, gereorde (-reordige, v. l. ) he on nón si fratres reficiant sexta hora, ille frater nona, R. Ben. 49, 8. tó middæges hí gereordian (reficiant), tó æ-acute;fenne hí Gereordian (cenent) . . . hí gereordian (prandeant), R. Ben. I. 73, 4-9. Þæt hig habbon him tó gereordienne ut habeant ad vescendum, Gen. I. 30. &Æfter þám ætgædere gereordende. Hml. S. 23b, 115. II. with object, to refresh a person with food :-- Óþerne þú gereordst alium reficis, Scint. 160, 8. Is hit cyn ILLEGIBLE gé þone mid eówrum gástlicum lárum gereordian þe eów mid his woroldlicum gódum gereordað, Ll. Th. ii. 410, 27. Hu heó mihte þurh Godes láre hire sáwle gereordigan, Hml. Th. ii. 440, 19. Ic beó gereordod uescor, An. Ox. 56, 348. Gereordede saginantur, i. pascuntur, nutriuntur, 993. Ðonne hiera niéhstan ðurh hié beóð gereorde (reficiuntur) dæt hié selfe ne fæsten. Past. 137, 24. Hié næ-acute;fre ne beóð gereorde mid gódum weorcum, 283, 12. II a. reflexive, to refresh oneself, take food :-- Hé gereotdode hine æfter his æ-acute;riste, Hml, Th. i. 296, 24. Hé gelóme æt heora húse hine gereorde, ii. 438, 19. Þénunge hé þider bróhte ILLEGIBLE hí be dæ-acute;le hí gereordodon. Hml. S. 23, 240. Arís and gereorda þé (surge et comede pattern, I Kings 21, 7), 18, 185. Gífernys bið þæt se man æ-acute;r tíman hine gereordige, Hml. Th. ii. 218, 29. v. æ-acute;fen-gereordian, gereord-dæg, es; m. A day on which a meal or feast is celebrated :-- On þám mónðe þe Aprilis [hátte], þæ-acute;re nigeðan nihte, on þám drihtenlican gereorddæge (on Holy Thursday. Cf. tó bon hálgan æ-acute;fenne þæs hálgan gereordes, ILLEGIBLE is tó þám hálgon þurresdæg, 621), and æfter þám húsigange, Hml. S. 23 b, 753. ge-reordedlic, -reordlic. v. un-gereordedlic. gereord-gleáwness, e; f. Skill with the voice :-- Singað him on gehreordgleáwnesse psallite ei in uociferatione; play skilfully with a loud noise (A. V. ), Ps. L. 32, 3. ge-reordig-hús. Dele, and see gereording-hús. ge-reording. Add: I. the taking or the giving of refreshment :-- Ðæs modes gereordung is betere þonne ðæ-acute;re wambe it is better to refresh the mind than the belly. Hml. Th. ii. 440, 19. Hé sæt tó þám cásere and hí swýðe blýðe wæ-acute;ron for Martines gereordunge (because Martin feasted with them), Hml. S. 31, 630. To þæs líchamon gereordunge (þone lichaman mid tó gereordianne, v. l.) ad rejiciendum corpus, Gr. D. 129, 6. II. a meal, refection :-- Gereordunga prandii, R. Ben. I. 73, 9. Gereordunge æfter gereordunge ána hé under[fó] refectionem cibi post fratrum refectionem solus accipiat, 56, 12. Hé mé gefyllde mid iníwre gereordunge nova refectione me satiat, Gr. D. 86, 23. ILLEGIBLE wé móton becuman tó his gereordunge, Hml. A. 10, 247 : Hml. S. 31, 625. Metes gereordung (cibi refectionem) ána hé underfó, R. Ben. 1. 57, gereording-hús, es; n. A refectory :-- Gereordunghús refeciorium, Wrt. Voc. i. 82, 18. gereording-tíd, e; f. Meal-time :-- Hé cóm symle tó his gereordung-tíde (ad horam refectionis illius), Gr. D. 118, 12 : 145, 13. ge-reordness. Substitute: I. refection, refreshment, the taking or giving of food :-- Wæter gereordnysse aquam refectionis, Ps. L. 22, 2. On þá tide his gereordnysse ad horam refectionis illius, Gr. D. 118, 13 : 145, 14. Hé hí in gelaðode tó gereordnesse, 252, 12, 16. Hé bróhte mé hláf to gereordnesse, 347, 32. Win tó his heortan gereordnysse, Ll. Th. ii. 438, 17. Genihtsunilic wæstm ðá willnodon gereordnesse (refectionem) gegearowode, Bd. 4, 28; Sch. 521, 23. II. a refection, food :-- Hé mé gereordode mid níwre gereordnysse, Gr. D. 86, 24. III. the condition of having been fed :-- Gereordnisse saturitatem, Ps. Srt. 105, ge-resp. Substitute: Proved against (o n) a person :-- Gif mon folc leásunge gewyrce, and hió on hine geresp (ge-ræ-acute;f, v. l.) weorðe. Ll. Th. i. 80, 21. v. ræpsan. ge-rest. Add: -- Mið ðý uére cynig in his gireste dum esset re in accubitu suo, Rtl. 4, II. v. wind-gerest? ge-resta. Add: m, [cf. ge-bedda, ge-rnaca, -mæcca] :-- TácnaðILLEGIBLE> démena and gerestena cwealrn, Lch. iii. 168, 6.