This is page bt_d0183. Please don't edit above this dashed line. Thank you! -----------------------------------------------------------------------------
EFNIAN--EGELEÁSLÍCE 183
meahtelícor and efnetan ealdum þyrse (-re, MS.) (cf. mando dapes mordax lurcorum more cyclopum, Prehn 217), Rä. 41, 63. Emnyttende equiparando, Angl. xiii. 421, 803. v. emnettan in Dict. efnian. v. efnan. efning, es; m. A consort, partner:--Hæfde se cyning efning (consortem) þæ-acute;re cynelican wyrðnesse, Bd. 3, 14; Sch. 253, 18. [v. N. E. D. evening. Cf. Icel. jafningi an equal, a match.] efolsian. v. eofulsian: efstan. v. efestan. eft. Add. I. of repetition, again:--Eft gelíce identidem, Wrt. Voc. ii. 47, 50. Eft ræ-acute;dende lectitando, 50, 23. Wé nú gehýrdon þis godspel ræ-acute;dan, and þéh wé hit sceolan eft ofercweþan, Bl. H. 15, 31. Wæs culufre eft (a second time) of cofan sended, Gen. 1464: B. 1377. Eft . . . níwan stefne, Gen. 1885: An. 1304. Eft . . . óðre síðe, 706: 1677: Sat. 75. Eft swá æ-acute;r, An. 1276: 1343. Eft swá æ-acute;r . . . niówan stefne, B. 1787. I a. of replacement, restoration, renewal:--Geðwegenum fótum eft sceógian hí lotis pedibus recalcient se, Angl. xiii. 413, 687. Sceal beón se ingang eft geopenod, Bl. H. 9, 8. Hú hé eft gesette seld sélran werode, Gen. 94: Dan. 641. Þá wæs eft swá æ-acute;r þeód on sæ-acute;lum, B. 642: An. 1478. II. of return, reversal, back, again (a) to a place:--Hí eóden and eft cómon, Hml. Th. i. 64, 7: Gen. 1478. Hám eft becuman, El. 143. Se heofonlica æ-acute;rendwreca eft hám cerde, Bl. H. 9, 24. Wæ-acute;ron Egypte eft oncyrde, Exod. 451. Nú wille ic eft þám líge neár, Gen. 760. Hig æðelinges eft ne wéndon they did not expect the prince back, B. 1596. (b) to a condition:--Þú tó eorþan scealt eft geweorþan, Cri. 624. Willflód ongan lytligan eft, Gen. 1413. (c) of giving:--Hé háteþ þá eorþan eft ágifan þ-bar; heó æ-acute;r onféng, Bl. H. 21, 30. (d) reversal of order:--Agof is mín noma eft onhwyrfed, Rä. 24, 1. III. afterwards, (a) in reference to the past:--Sió æ-acute; wæs æ-acute;rest on Ebrisc geðióde funden, and eft Creácas wendon hié on hiora ágen geðióde, and eft Lædenware swæ-acute; same, Past. 7, 1-3. Swá hié eft dydon, Cri. 455: Exod. 389: Sat. 374. Ic sóna eft mé sylfum andwyrde, Past. 5, 21. Gesceóp God Adam and Evah eft siððan . . . Beswác se ðeófol siððan eft ðá men, Ælfc. T. Grn. 3, 4-8. Hé spræc tó Abrahame . . . Cwæð þá eft raðe tó Sarran, Gen. 2726: Sat. 229. Hé eft æfter fæce geþrowade, Bl. H. 23, 30. Eft ufaran dógrum, B. 2200. (b) in reference to the future, hereafter:--Þæt þú ne secge eft, 'Ic gewelegode Abram,' Gen. 14, 23: Gen. 2145. Æ-acute;r seó mengeo eft tófaran sceolde, 1663: 2702. Wá eów þe nú hlihaþ, for þon gé eft wépað on écnesse, Bl. H. 25, 23, 20: 55, 24: B. 1753. Wé wæ-acute;ron on wræcsíþ sende, and nú eft sceolon óþerne éþel sécan, Bl. H. 23, 6: Sat. 212: Gú. 1159. III a. afterwards, in a later part of a book:--Eft rehþ infra subdit, An. Ox. 5167. IV. where there is a sequence of propositions, statements, again:--Wæs gecueden ðætte ðá sácerdas ne scoldon nó hiera heáfdu scieran . . ., ne eft hí ne scoldon hira loccas læ-acute;tan weaxan, Past. 139, 13. Sé ðe ágiémeleásað ðá giémene . . ., oððe eft folgað ðæ-acute;re giémenne, 87, 11: 321, 16. Gehiéren hwæt áwriten is . . . and eft gehiérað ðone cwide, 323, 10: Met. 7, 27: 11, 26. Hwílum . . . hwílum eft, 20, 215: Cri. 648: B. 2111. Næ-acute;nig eft . . . again no one . . ., Crä. 18. Swá hit eft be eów Esaias mæ-acute;lde so, again, Isaiah said it of you, El. 350. ¶ In the Northern glosses the prefix re- in many Latin verbs is rendered by eft, but the English word is separable; cf. eft tó cerranne reuerti, Lk. R. L. 19, 12. eft-ácenned re-born, born again:--Eftácenned renatus, Jn. p. 3, 14. Eftácennedum renatis, Rtl. 32, 3. Eftácenndum, 33, 22. eftácennedness, -cennes regeneration:--Eftácennednisses regenerationis, Rtl. 35, 15. Æftákennisse regeneratione, Mt. R. 19, 28. eft-æ-acute;rist resurrection:--Eftérest resurrectionem, Mt. L. 22, 23. eft-bétung, e; f. Restoration to health:--Eftboeteng restitutio (manus aridae), Mk. p. 2, 17. eft-boren re-born, born again; renatus, Jn. L. R. 3, 5. eft-bót, e; f. Restoration to health:--Eftboete restitutio, Mk. p. 2, 17. Eftbóte reparationis, Rtl. 33, 17. eft-cennes regeneration:--Eftcynnes, edníwung regeneratione, Mt. L. 19, 28. v. eft-ácennedness. eft-cneoreso regeneration, Rtl. 108, 29. eftern (?) evening:--Forðon þ-bar; eftern lócað (forðon éfern longeð ðú wást, R.) quoniam aduesperascit, Lk. L. 24, 29. [The glosser seems to have read uesper aspicit.] [Cf. (?) Icel. aptan, aftan.] efter-sóna; adv. Again:--Eftersóna iterum, Mk. L. 8, 25. Eft'sóna (æfter-, R.), 2, 1. Eft'sóna (efter-, R.), 7, 31. Eft'sóna (æfter-, R.), rursus, 2, 13. [Frequent in Northern Gospels, in L. generally with the symbol for er, in R. written in full.] v. eft-sóna. eft-flówende glosses redundans:--Eftflówende wætera redundantia flumina, An. Ox. 506. eft-flówung, e; f. Redundance:--Eftflówu[nga] redundantia, i. flumina, Hpt. Gl. 418, 45. eft-for(e)gifnes glosses remissio, Mk. p. 2, 14: L. 3, 29: Lk. L. R. 24, 47: Rtl. 119, 38: reconciliatio, Mt. p. 14, 13. eft-gadrian. v. ge-eftgadrian. eft-geearnung remuneration:--Eftgearnunge remuneratione, Rtl. 59, 1. eft-gemyndig; adj. Remembering:--Eftgemyndig wæs Petrus recordatus est Petrus, Mk. L. 14, 72: Lk. L. 22, 61. Eftgemyn(d)ig, Mt. L. 26, 75. Eftgimyndig, Mk. R. 11, 21: Rtl. 55, 30. Eftgemyndig reminiscens, Jn. p. 7, 16. Eftgemyndig wé aron, Mt. L. 27, 63. Eftgemyndigo (-myndge, R.), Lk. L. 24, 8: Jn. L. (R.) 2, 17. Eftgemyndgo (-e, R.), 22. Wosað gié eftgemyndgo reminiscamini, 16, 4. eft-gemynd(i)gian to remember:--Ic nó eftgimyndga ego non recordabor, Rtl. 19, 5. Eftgimyndga milsa ðínra reminiscere misericordiarum tuarum, 167, 27. v. eft-myndig. eft-gewæxen; adj. (ptcpl.) Grown again:--Eftgewæxen barc, Lch. i. 378, 15. eftgian; p. ode To repeat, iterate:--Hit is áwriten: 'Ne eftga ðú ðín word on ðínum gebede.' Ðæt is ðæt mon eftgige his word scriptum est: 'Ne iteres verbum in oratione tua.' Verbum iterare est, Past. 421, 11, 12. v. ge-eftgian. eft-hweorfan. Add:--Þí hálgan lenctenfæstene efthwyrfende when Lent returns, Hml. S. 23 b, 613. eft-leániend, es; m. A remunerator, recompenser:--Eftleániend remunerator, Rtl. 89, 30. eft-lésing, -lísing. Add: Lk. L. R. 24, 21: Rtl. 123, 35. eft-lócung glosses respectus, Rtl. 86, 30. eft-myndig; adj. Remembering:--Eftmyindig recordatus, Mk. L. 11, 21. Eftmyndigo recordati, Jn. L. 12, 16. v. eft-gemyndig. eft-níwung, e; f. Renewal, restoration:--Eftnívuwunges reparationis, Rtl. 7, 27. Eftníwawnges, 31, 1. eft-onfónd (?) a receiver:--Eftondfóende receptorem, Mt. L. p. 16, 8. eft-ryne, es; m. A running back, return:--Útgong his and eftyrn his egressio ejus et occursus ejus, Ps. Srt. 18, 7. eft-sel(e)ness, e; f. Requital, retribution, recompense:--Dæge eftselenise (efttóselenisse, R.) diem retributionis, Lk. L. 4, 19. Ðá ilcu dóe ðé eftselnisse (-selenise, L.) fiat tibi retributio, Lk. R. 14, 12. Alle eftselnisses omnes retributiones, Rtl. 169, 27. eft-sóna. Add:--Eftsóna ibidem, An. Ox. 7, 289: 8, 213: iterum, Mt. L. 5, 33: 13, 45: 20, 5. Ne þincð mé næ-acute;fre þ-bar; hit sóð sý þ-bar; þis sý Efesa byrig . . . ac ic nát eftsóna, ne ic næ-acute;fre git nyste þ-bar; æ-acute;nig óþer byrig ús wæ-acute;re gehende búton Ephese ánre methinks it cannot be true that this is Ephesus, but again I do not know, nor ever yet did I know, that any other town were near us but Ephesus only, Hml. S. 23, 542. v. eft, efter-sóna. eft-spellung. For Cot. 271 l. Wrt. Voc. ii. 77, 36. eft-þingung, e; f. Reconciliation:--Eftðingung reconciliatio, Rtl. 88, 10. Cf. ed-þingung. eft-tóseleness. v. eft-seleness. eft-wyrd. Add: A becoming again (v. weorþan, I), a renewal of existence, resurrection at doom's day (?):--Swá nú regnþeófas ríce dæ-acute;lað, yldo oððe æ-acute;rdeáð; eftwyrd cymð, mægenþrymma mæ-acute;st now mighty robbers hold sway, eld or early death; renewal of life shall come, greatest of God's glorious powers, Exod. 539. ég-clif. v. ecg-clif. ege. Add:--Nis þæ-acute;r (in heaven) ege, ne geflit, ne yrre, Bl. H. 23, 31. Orsorg æ-acute;lces eorþlices eges, Bt. 10; F. 28, 18. For ðæ-acute;m ege ánum ðæs innecundan déman, Past. 79, 7. For ríces mannes ege, Bl. H. 43, 10. Þysne ege þrowian æt þyssum englum, 93, 34. Ofergytende þisse sæ-acute;we ege, 235, 1. Hú mycelne ege wé sceolon witan (hú micel ege sí tó hæbbenne, v. l.) tó þám hálgum werum quantus sit viris sanctis timor exhibendus, Gr. D. 63, 5. Wíf ic læ-acute;rde þ-bar; hié heora weras lufedan and him ege tó wiston, Bl. H. 185, 23: Wlfst. 220, 27. v. weorold-ege. egean. v. ecgan. ege-full. Add: I. fearful, inspiring fear, terrible, (1) of persons:--Egeful hláford metuendus dominus, R. Ben. 2, 2. Cóm rídende sum egefull ridda, Hml. S. 25, 773. Swá egefull wæs Alexander þá þá hé wæs on eásteweardum þissum middangearde þ-bar;te þá from him ondrédan þe wæ-acute;ron on westeweardum tantus timor in summo Oriente constituti ducis populos ultimi Occidentis invaserat, Ors. 3, 9; S. 136, 6. Alexander se egefulla cyning, Hml. S. 25, 1. Hí geseóð egefulne þone ðe hí eádmódne forhygedon, Hml. Th. i. 300, 19. (2) of things, terrible, tremendous:--Beó him swíðe egefull ðæt éce wíte aeterna supplicia perhorrescant, Past. 263, 16. Seó sæ-acute; is hwílon swíðe hreóh and egeful on tó beónne, Hml. Th. i. 182, 33. Tó þám egefullan Godes dóme tremendo judicio Dei, R. Ben. 31, 10. Þone egefullan cwide terribilem sententiam, 49, 19. II. fearful, timorous. (1) feeling fear, cf. ege-leás:--Egefulle tremebundos, Hpt. Gl. 475, 4. (2) expressing fear:--Mid eargum, egefullum gebæ-acute;rum formidilosis, i. stupefactis gestibus, Hpt. Gl. 518, 58. egefullíce; adv. Fearfully, awfully, in a way that inspires awe:--Se Hæ-acute;lend egefullíce and hálwendlíce clypað on his godspelle, Hml. Th. i. 94, 9. ege-healdan. l. ege healdan: ege-láf. Dele, and see éce, I. ege-leás; adj. Without fear, without awe. Cf. ege-full, II, and see two following words. egeleáslíce; adv. Without fear, unconcernedly:--Ðý læ-acute;s hié siððan