This is page bt_b0955. Please don't edit above this dashed line. Thank you! -----------------------------------------------------------------------------
SWIFTLERE--SWÍGUNG. 955
æ-acute;rendracan veltes ( = velites), Wrt. Voc. i. 18, 23. Ic hæbbe swíþe swifte feþera, Bt. 36, 2; Fox 174, 4. Se móna is be sumum dæ-acute;le swiftre ðonne seó sunne, Lchdm. iii. 248, 3. Ða (Alfred's ships) wæ-acute;ron æ-acute;gðer ge swiftran ge unwealtran ge eác hiéran ðonne ða óðru, Chr. 897; Erl. 95, 13. Wind byþ on lyfte swiftust, Menol. Fox 464; Gn. C. 3. Gecunnian hwylc heora swiftost hors hæfde, Bd. 5, 6; S. 619, 1. Ealle ða menn ðe swyftoste hors habbaþ . . . Ðæ-acute;r beóþ ða swiftan hors ungefóge dýre, Ors. 1, 1; Swt. 20, 34-21, 6. v. ryne-swift. swiftlere, es; m. A slipper, shoe:--Swiftlere suptularis (suptalaris), swiftlæras suptalares, Ælfc. Gl. Zup. 314, 15. Swyftleras subtalares, Coll. Monast. Th. 27, 31. Swifteleares, Wrt. Voc. i. 26, 19. [Cf. O. H. Ger. suftelara talaria, which Graff derives from Latin subtalaris. The English and German words seem to have the same origin.] swiftlíce; adv. Swiftly:--Hredlíce &l-bar; swiftlíce velociter, Ps. Lamb. 6, 11. Gálful líf swiftlíce (celeriter) gelæ-acute;t tó ylde, Scint. 88, 19. Ðá férde his gást swyftlíce, Homl. Th. i. 452, 30. Zacheus swyftlíce of ðam treówe álíhte, 580, 34. Hí fleóþ swiftlíce, Wulfst. 200, 17. swiftness, e; f. Swiftness, fleetness, celerity:--Hwá unlæ-acute;redra ne wundraþ ðæs roderes færeldes and his swiftnesse, Bt. 39. 3; Fox 214, 16. Dysig se ðe getrúwaþ on his horses swiftnesse, Ps. Th. 32, 15. Hé swang ðone top mid swá micelre swiftnesse, Ap. Th. 13, 13. Da óðre deór ðe mihton hire ætfleón þurh heora fóta swiftnysse, Homl. Ass. 63, 280. Þurh ða swiftnysse (the rapidity of the moon's motion), Lchdm. iii. 248, 4. Uton behealdan ða wundorlícan swyftnysse ðære sáwle; heó hæfþ swá mycele swvftnysse, ðæt heó on ánre tíde besceáwaþ heofonan and ofer sæ-acute; flýhþ, Homl. Skt. i. 1, 123. swift-ryne (?), es; m. A swift course, rapid running of water:--Singalrenes &l-bar; swift[renes] decursus, Hpt. Gl. 418, 51. swiftu (-o); indecl. f. Swiftness:--Hwá unlæ-acute;rdra ne wundrige rodres swifto? Met. 28, 3. v. swiftness. swígan; p. de. I. to be silent:--God ná swígeþ Deus non silebit, Ps. Spl. 49, 3. Stiórdon him menigo ðætte hé suígde (ut taceret), Mk. Skt. Lind. 10, 48. Ðú bist suígende (swígende, Rush.), Lk. Skt. Lind. 1, 20. Geót swígende ðæt blód on yrnende wæter, Lchdm. ii. 76, 14: 140, 26: 290, 26: 292, 25. Ðæt eall swígende gedó, 104, 10. Swígende (suígende, Hatt. MS.) hé cwæð on his móde . . . Ða swígendan (suígendan, Hatt. MS.) stefne se dígla Déma gehírde, Past. 4; Swt. 38, 16-20: Blickl. Homl. 7, 16. Þú ána hí swígende tæ-acute;lst thou alone by thy silence dost blame her, Ap. Th. 16, 21. Hé oft ána sæt swígende múðe saepe solus residens ore tacito, Bd. 2, 9; S. 512, 13. Ðæt ánra manna gehwylc sceáwige hine sylfne swígende móde, Blickl. Homl. 57, 34. II. to become silent from astonishment; stupere. v. swígung, III, swíge, III:--Swígdon &l-bar; styldon stupebant, Mk. Skt. Lind. 1, 22. Stylton &l-bar; suígdon, 6, 51. Suígdon (swígdon, Rush.), 10, 32. [O. H. Ger. swígén silere, reticere: Ger. schweigen.] v. for- (Ðeáh hé hit silf forswíge, his gegirla hine geswutelaþ, Ap. Th. 14, 3), ge- (see ge-swígde, -on, given under geswígian), óþ-swígan; swigian. swíg-dæg, es; m. A day on which silence was to be observed:--Circlíce þeáwas forbeódaþ tó secgenne æ-acute;nig spel on ðám þrým swígdagum, Homl. Th. i. 218, 31: ii. 362, 16. [The three days referred to are the last three days of Passion Week. 'Besides the general injunction of silence in the ordinary business of life, and in various ritual matters, even the bells were to remain silent from the Thursday evening, which commemorated our Lord's betrayal, to the following Sunday morning. Nothing more, probably, was at first meant by this, than to impress a character of unusual solemnity upon the season, but it was eventually said that men were thus to be reminded of the time when the preaching of the Gospel wholly ceased; Jesus Himself being actually dead during most of it, and His disciples all along being dispersed panic-stricken.' Durand, quoted in Soames' Anglo-Saxon Church, p. 263. Cf. the injunction in the Ancren Riwle: Holdeð silence al þe swiðwike (swihende wike, MS. T.: swiwike, MS. C.) uort non of Ester euen, 70, 5-8. In German Good Friday is der stille Freitag.] swíge (but swígea occurs, Scint. 82, 1), an; f. I. silence, absence of speech:--Hú se láreów sceal bión gesceádwís on his swígean (swig&dash-uncertain;gean, Cott. MSS.) and nytwyrðe on his wordum . . . Sió ungemetgode suíge (swigge, Cott. MSS.) ðæs láreówes on gedwolan gebringþ ða ðe hé læ-acute;ran meahte, Past. 15; Swt. 89, 3-10. Essaias cwæð, ðætte sió suýge (swigge, Cott. MSS.) wæ-acute;re ðære ryhtwísnesse fultum, 38; Swt. 279, 24. Sý heálíc swíge æt ðæm gereorde, ðæt nánes mannes stefn gehýred ne sý bútan ðæs ræ-acute;deres ánes, R. Ben. 62, 13. Ðá wearð stilnes and swíge geworden innon ðare healle, Ap. Th. 17, 6. Mé náwðer deág secge ne swíge, Exon. Th. 12, 23; Cri. 190. Náht framaþ, gif on eardungstówe swígea sý, Scint. 82, 1: 213, 14. Be swígan . . . Hé forswígan mægene clypunge geswác . . . Leornerum for swígean hefignesse seldhwænne leáf geseald sié tó sprecenne ymbe hálige spræ-acute;ca, R. Ben. 21, 8-17. Hí clumiaþ mid ceaflum, ðæ-acute;r hí sceoldan clypian; wá heom ðære swígean, L. I. P. 5; Th. ii. 308, 21: Wulfst. 177, 1. Óðer ondréd ðæt hé forlure sprecende ða gestrión ðe hé on ðære swígean (swiggean, Cott. MSS.) geðencan meahte; óðer ondréd ðæt hé ongeáte on his swýgean (swiggean, Cott. MSS.) ðæt hé sumne hearm geswigode, Past. 7; Swt. 49, 19-22. Mid suígean, 35; Swt. 237, 12. Mid swígan forberan to bear in silence, Homl. Th. ii. 164, 20. Heó swigan lufode, 546, 28. Wé cweðaþ ðæt sí best æfter Gode, ðæt man gemetigian cunne ge his spréce ge his swígan, Prov. Kmbl. 2. II. silence, quiet, absence of noise; also a time of silence. v. swíg-tíma:--Ne árfæstness ne sib ne hopa ne swíge gegladaþ nec pax nec pietas immo spes nulla quietis, Dóm. L. 220. In swígean midre nihte intempestive, Wrt. Voc. ii. 46, 74. Swígan conticinio (cf. conticinium, ðonne ealle þing sweowiaþ on hyra reste, Lchdm. iii. 244, 2), 20, 30. III. silence from astonishment, amazement; stupor. v. fæ-acute;r-swíge, swígan, II, swígung, III. IV. delay (?). v. swígung, IV:--Suígo dyde ðe brýdgum moram faciente sponso, Mt. Kmbl. Lind. 25, 5. [Or is this a different word? cf. (?) Icel. svig a curve, circuit; sveigja to bend, sway.] [O. H. Ger. swíga taciturnitas, silentium.] swíge; adj. I. silent, not speaking:--On óðre wísan mon sceal manigean ða swíðe swígean, on óðre wísan ða felaídelspræ-acute;cean, Past. 23; Swt. 174, 24. Ða ðe tó swíðe swíge (swigge, Cott. MSS.) beóþ . . . ða suíðe suígean (swiggean, Cott. MSS.) taciturni. . . nimis taciti, 38; Swt. 271, 6-10. Ðá wæs swígra secg (Hunferth) on gylpspræ-acute;ce (cf. Ðú worn fela, wine mín Húnferð, beóre druncen ymb Brecan spræ-acute;ce, 1064; B. 530), Beo. Th. 1964; B. 980. II. silent, not making a noise, still:--Wind wédende færeþ, and eft semninga swíge gewyrðeþ, Elen. Kmbl. 2548; El. 1275. Stille þynceþ lyft ofer londe, and lagu swíge, Exon. Th. 383, 16; Rä. 4, 11. Nis mín sele swíge, ne ic sylfa hlúd, 494, 1; Rä. 82, 1. v. swíþ-swíge. swígen[n], e; f. Silence, refraining from speech:--Ðam láreówe sylfum deraþ hwílon his swígen, ac heó deraþ symle his underðeóddum, gif him biþ seó heofenlíce lár oftogen, Homl. Th. ii. 532, 4. swigene ? :--Ðæs mannes bileofa is tó besceáwianne: æ-acute;rest him is tó sellanne ðæt ðone innoð stille and sméþe, ne sié scearp ne tó afor ne slítende ne swigene, Lchdm. ii. 210, 21. swigian, sweogian, sweowian, swugian, swuwian, sugian, suwian; p. ode. I. to be silent, (a) of that which has voice:--Ic suwige (swugige, swuwie) taceo, Ælfc. Gr. 26, 2; Zup. 26, 13. Swigaþ silet (vipera), Rtl. 125, 27. God ne swugaþ (swigaþ, Surt.) Deus non silebit, Ps. Th. 49, 3. Ðonne swíaþ (silet) hé (the phenix), Exon. Th. 207, 16; Ph. 142. Swigiaþ conticiscent, Wrt. Voc. ii. 14, 53. Ða ðe má swigiaþ (swugiaþ, Hatt. MS.) ðonne hié ðyrfen, Past. 38; Swt. 272, 24. Ða ðe swigiaþ (swugiaþ, l. 3), ðæt hié hié ne bodiaþ, 48; Swt. 365, 7. Conticinium, ðonne ealle þing sweowiaþ (suwiaþ, MSS. R. P.) on hyra reste, Lchdm. iii. 244, 2. Ic swigode (swygode. Spl.: sugode, Th.) tacui, Ps. Surt. 31, 3: Exon. Th. 485, 16: Rä. 71, 14. Ic swugode, swá swá se dumba, Ps. Th. 37, 13: 49, 22. Ðeáh ðe seó tunge swigode, ðæt his líf wæs sprecende, Bd. 5, 12; S. 627, 30: Ap. Th. 16, 19: Cd. Th. 250, 15; Dan. 547. Hé suwode (swygode, MS. A.: swugode, MSS. B. C.: swigade, Rush.) tacebat, Mk. Skt. 14, 61: Mt. Kmbl. 26, 63. Ðá swigoden hí ealle and stille wæ-acute;ron conticuere omnes, Bd. 3, 11; S. 536, 31. Hí suwodon (swigedon MS. A.: swigadun, Rush.), Mk. Skt. 3, 4. Ne swiga (swuga, Th.: suwa, Lamb.) ðú ne sileas, Ps. Spl. Surt. 38, 17. Ne swiga (swyga, Spl.) ðú ne taceas, Ps. Th. Surt. 82, 1. Ne swiga (swyga, Spl.: swuga, Th.). . . ne suga ne sileas . . . ne taceas, Ps. Lamb. 27, 1. Ne swuga, Ps. Spl. 34, 25. Ðe læs ðú suwige ne taceas, 27, 1. Ic swigiende ealle ða niht áwunode, Bd. 5, 6; S. 619, 29. Ðú byst suwiende (swygende, MS. A.: suwigende, MSS. B. C.), Lk. Skt. 1, 20. (b) of that which has not voice, not to make a noise:--Hrægl mín swigaþ, Exon. Th. 389, 21; Rä. 8, 1. Ða ýða swygiaþ (swigadon, Surt.: swigedon, Spl.) siluerunt fluctus ejus, Ps. Th. 106, 28. II. to be silent from astonishment, be amazed:--Swigadun &l-bar; stylton ofer læ-acute;re his stupebant super doctrina ejus, Mk. Skt. Rush. 1, 22. III. with an object (gen. or acc.) to be silent about something, to refrain from the mention of something:--Gif ðú suwast hit and nylt folce his þearfe gecýðan, Wulfst. 283, 3. Hié nyllaþ geopenian ðæ-acute;m syngiendum hiera unryht ac suigiaþ (swigiaþ, Cott. MSS.) ðara ðreáunga iniquitatem peccantium nequaquam aperiunt, quia ab increpationis voce conticescunt, Past. 15; Swt. 91, 11. Lyt swigode níwra spella se ðe næs gerád, Beo. Th. 5787; B. 2897. Hé ne suigige ðæs ðe nyttwyrðe sié tó sprecanne, ne ðæt ne sprece ðæt hé suigigean (swigian, Cott. MSS.) scyle ne aut tacenda proferat, aut proferenda reticescat, Past. 15; Swt. 89, 6-7. Hié mon sceal læ-acute;ran ðæt hí hwílum suigien (swugien, Cott. MSS.) ðæs sóðes admonendi sunt, ut noverint nonnunquam vera reticere, 35; Swt. 237, 9. [O. Sax. swigón: O. Frs. swigia.] v. for-, ge-swigian; swígan. swigiendlíce; adv. Silently, in silence:--Sæt ic ána in ðam wéstenne. . . Ðá ongann ic swigiendlíce þencan be manegra munuca lífe, Homl. Ass. 204, 311. swígness, e; f. Silence; a time of silence:--Cwyldtíd, swígnes conticinium, Wrt. Voc. ii. 135, 14. v. swíge, II, and next word. swíg-tíma, an; m. A time of silence:--Seó niht hafaþ seofon tódæ-acute;lednyssa . . . þridde ys conticinium, ðæt ys swítíma, Anglia viii. 319, 29. v. swíge, II, and the preceding and following words. swígung, e; f. I. silence, absence of speech:--Hé (John the Baptist) ðam fæder (Zacharias) ða stefne ágeaf, ðá se heáhengel mid ðære swígunge fæstnunga geband ðone fæder, Blickl. Homl. 167, 11.