This is page bt_b0927. Please don't edit above this dashed line. Thank you! -----------------------------------------------------------------------------
STREÁM-FARU -- STRENG-LÍC. 927
cean ongeán streáme healfne sester yrnendes wæteres, 12, l. Sing ðis on yrnendum wætere, and wend ðæt heáfod ongeán streám, 70, 8. Ondlang ðæs streámes . . . ondlang ðæs Doferdæles ongeán streám tó Wícforda, Cod. Dip, Kmbl. vi. 218, 29. Streámas stódon, Cd. Th. 206, 29; Exod. 459. Streámas wundon, Beo. Th. 430; B. 212. Wæ-acute;gas grundon, streámas styredon, Andr. Kmbl. 747; An. 374. Reáde streámas the waters of the Red Sea, Cd. Th. 196, 23; Ex. 296. Seajte streámas, Exon. Th. 206, 2; Ph. 120. Streámas, sealtýþa gelác, 308, 4; Seef. 34. [O. Frs. strám: O. Sax. stróm: O. H. Ger. stroum, strúm alveus, amnis, torrens: Icel. straumr.] v. brim-, eá-, ég-, égor-, fífel-, firgen-, fyrn-, lagu-, mere-, sæ-acute;-, wæ-acute;g-, wæl-, wæter-, wille-streám. streám-faru, e; f. The going or flowing of a stream of water, a current: -- -Se æðeling hét streámfare stillan the prince bade the rush of waters cease, Andr. Kmbl. 3150; An. 1578. streám-gewinn, es; n. The strife of waters :-- Bídaþ stille stealc stánhleoþu streámgewinnes, Exon. Th. 384, 12; Rä. 4, 26. streám-líc; adj. Of water :-- Ofer streámlícum ríðum over rivers of waters, Homl. Th. i. 444, 10. streám-racu, e; f. The bed or channel of a stream, a water-course :-- Streámracu alveus, Wrt. Voc. i. 54, 26. Streámrace alveum, ii. 4, 59. Him þurh streámræce stræ-acute;t wæs gerýmed, Andr. Kmbl. 3158; An. 1582. Fram streámracum óþ ðysse eorðan útgemæ-acute;ru a flumine usque ad terminos orbis terrae, Ps. Th. 71, 8. streám-rád, e ; f. I. the bed, course of a stream :-- Streám-raad, -rád, streúmrád alveus, Txts. 39, 129. II. a watery road, the way across the sea :-- Sum streámráde con, weorudes wísa ofer wídne holm, . Exon. Th. 296, 21; Crä. 54. streám-ryne, es; m. The running of a stream :-- Ðæt wæter swá genihtsumlíce út fleów' ðæt hit ILLEGIBLE streámrynes of ðam munte the water flowed out so abundantly, that it ran streaming from the mountain, Homl. Th. ii. 162, 8. streám-stæþ, es; n. A shore :-- Ofer streámstaðe stæppan to land, Cd. Th. 86, 21; Gen. 1434. streám-weall, es; m. A shore :-- Stáh ofer streámweall he landed, Cd. Th. 90, 12 ; Gen. 1494. streám-wilm, es; m. The boiling of the waters, surge; aestus :-- Streámwelm hwíleþ, Andr. Kmbl. 990; An. 495. streáw, streów, stréu, stréw, es; n. Straw, hay :-- Gærs oððe streów foenum, Ælfc. Gr. 4; Zup. 8, 3. Stréw, streów, streáw, 13 ; Zup. 83, 17. Stréwu, eglan fistucam, Wrt. Voc. ii. 36, 69: 72, 25. Ðæt stréu (stré (printed sore, but cf. lytles strées festucae, Mt. Kmbl. p. 15, 4), Lind. ), Mt. Kmbl. Rush. 7, 4, 5. Sume hí cuwon heora gescý, sume streáw, Homl. Th. i. 404, 6. Bærne streúw, Lchdm. iii. 114, 7. [Þe cwene þet mid one strea brouhte o brune alle hire houses, A. R. 296, 12. Havel. stra : Chauc. stre, stree : Piers P. strawe : O. Frs. stré : O. L. Ger. stró ; gen. strós: O. H. Ger. stró, strao: Icel. strá.] v. sníð-, windel-streáw (-streów). streáw-berige (streá-, streów-, stréu-), an; f. A strawberry (plant or fruit) :-- Streáwberige fraga. Wrt. Voc. i. 67, 71. Streáberige, 31, 69. Streówberian wíse (streáwberge, MS. H. ). Ðeós wyrt ðe man fraga and óðrum naman streáwbergean nemneþ, Lchdm. i. 138, 20. Streówberge fraga. Wrt. Voc. i. 286, 4: ii. 36, 59. Stréuberie fascinium, stréuberian fraga, 38, 65, 66. Streáwberian wísan fraga, i. 79, 37. Streáwbergean leaf, Lchdm. ii. 350, 27. Streáwbergean wíse, 36, II. Streáwberian wísan nioþowearde, 34, 24: 334, 11. Genim Streáwberian nyþeweardan, iii. 2, 18. Streábergan vel eorþbergan fragium i. pumorum, Wrt. Voc. ii. 150, 30. streáwberige-wíse, an; f. A strawberry-plant or runner :-- Streáberiewísan framen, Wrt. Voc. i. 31, 70. [A strebery-wyse hec fragus, a strebery hoc fragam, Wrt. Voc. i. 247, col. I.] streáwian, streówian; p. ode: stréwian; p. ede To straw, strew :-- Ic strewige (streáwige, streówige) sterno, Ælfc. Gr. 28, l; Zup. 165, 9. Wé streówiaþ (strewiaþ) axan uppan úre heáfda, Homl. Skt. i. 12, 38. Streáwiaþ evernenent (sternerent ?), Wrt. Voc. ii. 144, 30. Mid ðæ-acute;m hé strewede ðone weg, Past. 16; Swt. 103, 13. Sume of ðám treówum heówon and streówodon (streówedon, MS. A. : strewedon, MS. B. ) on ðone weg, Mk. Skt. 11, 8. Strewodun (streówedon, MS. A.), Mt. Kmbl. 21, 8. Streówodan, Blickl. Homl. 71, 8, 9. Ða hæ-acute;þenan byrnende gléda streáwodon, Homl. Skt. i. 23, 35. Hé hét streówian geond ða flor fela byrnende gléda, 8, 168. [Orm. strawwenn: Chauc. strawe: Prompt. Parv. strowin: Goth. straujan; p. strawida: O. Frs. strewa: O. Sax. stróedun, streidun, p. pl. . O. L. Ger. streidin sternerent: O. H. Ger. strewen, strouwen : Icel. strá.] v. be-, ge-streawian, -streówian j strégan. streáwung, strec. v. strewung, stræc. streccan; p. strehte, streahte; pp. streht, streaht, streced (v. strecedness) To stretch. I. to hold out, extend :-- -Ðú strecst (extendes) ðíne handa, and óðer ðé gyrt, Jn. Skt. 21, 18. Strece ðæ-acute;rtó ðínne hiht, Homl. Th. i. 252, 7. II. to spread out; -- Ðæt folc strehton (straverunt) hyra reáf on ðone weg, Mt. Kmbl. 21, 8: Mk. Skt. 11, 8 : Lk. Skt. 19, 36. III. to . prostrate :-- He hine wæs on gebed streccende æt líchoman ðæs Codes weres prosternens se ad corpus viri Dei pia intentione, Bd. 4, 31; S. 610, 29. [O. H. Ger. strecchen extendere, porrigere, prosternere.]. v. á-, ge-streccan. streoedness, e; f. A couch; stratum :-- Strecednes stratum, Ps. Lamb. 40, 4. Strecednysse míne ic beþweá, 6, 7. strec-líc, -líce, -ness. v. stræc-líc, -líce, -ness. strédan. v. stregdan. strégan to strew :-- Græf golde strégan (stregdan?), Exon. Th. 311, 25 ; Seef. 97. [Goth. straujan.] v. stregdan. stregdan. [There are two verbs of this form, a strong and a weak. The conjugation is further complicated by the frequent loss of g, so that forms of the strong verb are found (?) belonging to two classes (cf. bregdan): while in the Northern Gospels strong and weak inflections are combined in the same word. The two verbs are here put together] ; ic stregde, strigde, stréde, hé stregdeþ, strigdeþ, strét; p. (strong) strægd, pl. strugdon and stræ-acute;don (v. strédun, Mk. 11, 8: but the form may be weak = strægdon) : (weak) stregde, strédde, strugde (North.); pp. (strong) strogden : (weak) stregd, stréded, stréd To strew, spread, scatter, sprinkle. I. to strew something :-- Se ðe ne somnigas streigdæs que non congregat, spargit. Mt. Kmbl. 12, 30. Geswerc swé swé eascan strigdeþ (spargit), Ps. Surt. 147, 16. Monige ðæt wæter on ádlige men strédaþ. Bd. 3, 2; S. 524, 32. Se wind se ðe ða bærnnisse in ða burg strægd ventus qui urbi incendia sparserat, 2, 7; S. 509, 28. Óðre ða telge strédun (sternebant) on ðone woeg. Mk. Skt. Rush. II. 8. Ðú somnas ðér ðú ne strugdes (sparsisti) . . . Ic somnigo ðæ-acute;r ic ne strugde (strægde, Rush.: strédde, W. S. sparsi), Mt. Kmbl. Lind. 25, 24, 26. Ðæt áttor on eallutn cyricum hé stregde (aspersit), Bd. I. 8 ; S. 479, 35. Sió mængu strægdun hrægl heora on ðæm wege, sume telgran strægdun on ðæm wege, Mt. Kmbl. Rush. 21, 8. Nim ðæs hornes acxan and stréd, Lchdm. i. 334, 17. Stréd on hálig wæter sprinkle holy water on, iii. 56, II, 18. On ðæs feóndes feax flána stregdan, Salm. Kmbl. 262 ; Sal. 130. Stregdende weter aspargens aquas, Ps. Surt. ii. p. 190, 9. Wæs heora lár sáwen and strogden betuh feówer sceátum middangeardes. Blickl. Homl. 133, 33. Wæs him morþorbed stréd, Beo. Th. 4864; B. 2436. II. to sprinkle a place with something :-- Ðú strédest (ástregdest, MS. T.) mé mid hysopon asperges me hysopo, Ps. Spl. 50, 8. Stréde man hit mid háligwætere aspergatur aqua benedicta, L. Ecg. P. iv. 38; Th. ii. 216, 1. III. intrans. To scatter, disperse :-- Steorran strédaþ of heofone, stormum ábeátne, Exon. Th. 58, 24; Cri. 940, Stregdaþ tóðas, Salm. Kmbl. 230; Sal. 114. Hí tó scipon stréddon they dispersed to their ships, Chr. 1010; Erl. 144, 3. IV. to lay in order (?) :-- Streide struere (struerem?), strídae, streide struere, Txts. 99, 1910. v. á-, be-, ge-, geond-, on-, under-stregdan, -strédan. stregdness, e; f. Scattering, sprinkling :-- Mid strægdnesse (aspersione) ðæs wæteres, Bd. 5, 18 ; S. 635, 29. strél a couch, strél an arrow, stréme, strencan, strén. v. stræ-acute;gl, stræ-acute;l, stríme, stencan, streówen. streng, es; m. I. a string, cord, rope :-- Ráp vel strenc funiculus, modicus funus, Wrt. Voc. ii. 151, 67. Strengas vel bendas lora,136, 77. Hé worhte swipan of strengon (de funiculis), Jn. Skt. 2, 15. (l) a string of a musical instrument:-- Streng fidis. Wrt. Voc. i. 73, 54. On saltere týn strenga (chordarum), Ps. Spl. 32, 2. Strengum fidibus, Wrt. Voc. ii. 37, 22 : 148, 71 : Hpt. Gl. 520, 61. Mid týn strengum getogen hearpe, Ps. Th. 143, 10. (2) a bow-string :-- Boga arcus, bogen (-an?) streng anquina (ar- ?), Wrt. Voc. i. 35, 26. Stræ-acute;la storm strengum gebæ-acute;ded, Beo. Th. 6226; B. 3117. (3) in a ship, part of the rigging; also a cable. v. ancer-streng and cf. Icel. strengr in this sense :-- Ðæt scyp úte on ðære sæ-acute; byþ gesund, gyf se streng (v. ancer-streng, 1. 18) áþolaþ, for ðam hýs byþ se óðer ende fast on ðære eorðan and se óðer on ðam scype... Ðú scealt gefastnian ðone streng on Gode, ðæt ðæt scyp healdan sceal ðínes módes, Shrn. 175, 21-31. Windas weóxon, strengas gurron, Andr. Kmbl. 748 ; An. 374. (4) a ligament, string (of the tongue) :-- Wið ðam ðe se streng under ðare tunga tóswollen byþ, Lchdm. iii. 102, 2, 4, 5, 8. Strengce nervo, Hpt. Gl. 405, 73. Strenga nervorum, 475, 13. II. fig. a line, lineage (cf. Icel. strengr, used of a narrow water-channel) :-- Of ðam strenge com Noe and his wíf, Ælfc. T. Grn. 3, 28. [O. H. Ger. strang funus, funiculus: Icel. strengr.] v. ancer-streng. strengan; p. de To make strong. [Þild birrþ ben wiþþ ihwillc mahht to beoldenn it and strengenn, Orm. 2614. Þe wepnen þ-bar; strengeð ham stalewurdlukest a&yogh;ein me, Marh. 14, 19.] v. æt-strengan, á-strenged; strangian. streng strength, v. strengu. strenge; adj. Severe, hard (v. strang, II. 5) :-- Hé his torn gewræc on gesacum swíðe strengum stiépe, Cd. Th. 4, 27 ; Gen. 60. v. strang. -strenge, -strenged. v. tín-strenge, -strenged. strengel, es; m. One who strengthens or emboldens, a gallant leader :-- Nú sceal gléd fretan wígena strengel (Beowulf), Beo. Th. 6222 ; B.3115. strengest, v. strang. streng-líc ; adj. Strong, flrm :-- hé him strenglícran stól geworhte, heáhran on heofonum, Cd. Th. 18, 14; Gen. 273. Cf. strang-líc.